![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Buddy_Guy_2008.jpg/640px-Buddy_Guy_2008.jpg&w=640&q=50)
Buddy Guy
amerikansk musiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Buddy Guy (født George Guy, 30. juli 1936 i Lettsworth, Louisiana) er en amerikansk bluesgitarist og sanger. I tillegg til blues sjangeren beveger han seg også innenfor sjangeren rock. Han er kjent som en inspirasjonskilde for Jimi Hendrix, Jimmy Page, Keith Richards, Stevie Ray Vaughan, Jeff Beck, John Mayer og ande blues- og rockeartister.[6][7]
Buddy Guy | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | George Guy 30. juli 1936[1][2][3] ![]() Lettsworth | ||
Beskjeftigelse | Gitarist, sanger, låtskriver, plateartist ![]() | ||
Utdannet ved | McKinley Senior High School | ||
Søsken | Phil Guy | ||
Barn | Shawnna | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
National Medal of Arts
Kennedy Center Honors Americana Lifetime Achievement Award for Instrumentalist (2018)[4] Blues Music Award Grammy Award for Best Blues Album Rock and Roll Hall of Fame (2005)[5] | ||
Guy flyttet fra Louisiana til Chicago i 1957, hvor han ble inspirert av Chicago-bluesen som ble gjort kjent av Muddy Waters og Howlin' Wolf. Denne blues-stilen er Guy sener blitt en viktig eksponent for.
På 1960-tallet spilte Guy som studiomusikker hos Chess Records og innledet et samarbeid med sangeren og munnspilleren Junior Wells. De spilte inn flere album sammen og Buddy Guy har også spilt inn flere album sammen med broren Phil Guy.[6][8]
Buddy Guy har så langt mottatt åtte Grammy Awards og er også i 2023 nominert i klassen Best Traditional Blues Album for The Blues Don’t Lie. Han har mottatt en rekke hederspriser som for eksempel innlemmelse i Blues Hall of Fame[7] (1985 ), National Medal of Arts[9] (2003), innlemmelse i Rock & Roll Hall of Fame[10] (2005), Lifetime Achievement Award fra The Blues Foundation[11] (2010), Kennedy Center Honours[12] (2012), The National GUITAR Museum Lifetime Achievement Award[13] (2014), Grammy Lifetime Achievement Award[14] (2015) og Americana Music Assn. Lifetime Achievement Award[15] (2018),
Guy ble rangert som nummer 23 i Rolling Stone magazines "100 Greatest Guitarists of All Time" og sangen hans "Stone Crazy" ble rangert som nummer 78 på Rolling Stone listen over "100 Greatest Guitar Songs of All Time".[16][17]
I 1999 skrev Guy boken "Damn Right I've Got the Blues", med Donald Wilcock, og i 2012 skrev han selvbiografi "When I Left Home: My Story", med David Ritz.[18][19]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/95/Buddy_Guy_Liri_Blues_1989.jpg/320px-Buddy_Guy_Liri_Blues_1989.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bf/Buddy_Guy_1998.jpg/640px-Buddy_Guy_1998.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/Ronnie_Wood_%26_Buddy_Guy_%284776356821%29.jpg/640px-Ronnie_Wood_%26_Buddy_Guy_%284776356821%29.jpg)
Ifølge Eric Clapton, John Mayer og avdøde Stevie Ray Vaughn er Buddy Guy tidenes største bluesgitarist.[19]