Buddhistisk logikk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Buddhistisk logikk er en benevnelse som blir benyttet i moderne vestlige avhandlinger på de buddhistiske tradisjoner som på sanskrit kalles Hetuvidya og Pramanavada og som oppstod omkring 500 e.Kr.[1][2] Dette er en spesiell videreutvikling av indisk logikk som igjen ble grunnlagt av Dignāga (480-540),[3] og som primært er et studium av inferensmønstre (anumāna).