Brontë-familien
From Wikipedia, the free encyclopedia
Brontë-familien[1][2] var en engelsk familie med flere forfattere tidlig på 1800-tallet bosatt i landsbyen Haworth i West Riding of Yorkshire. Søstrene, Charlotte (født 21. april 1816, i Thornton i nærheten av Bradford), Emily (født 30. juli 1818 i Thornton) og Anne (født 17. januar 1820 i Thornton), vant alle berømmelse som romanforfattere og skrev også lyrikk. De utga opprinnelig sine dikt og romaner under mannlige pseudonymer, som skikken var dengang. Fortellingene deres vakte oppmerksomhet for sin lidenskap og originalitet. Charlottes Jane Eyre var det første som fikk suksess, mens Emilys Stormfulle høyder, Annes Fruen på Wildfell Hall og andre senere verker etter hvert ble klassikere i engelsk litteratur.
De tre søstrene og broren deres, Branwell, stod hverandre nært og utviklet sin fantasi i barndommen da de skrev fortellinger i fellesskap. Tapet av moren og de eldste søstrene påvirket dem sterkt. Hjemmet deres, prestegården i Haworth i Yorkshire, er i dag et museum dit mange besøkende finner veien.