widebody From Wikipedia, the free encyclopedia
Bredbuksfly (widebody) er et stort fly med skrogdiameter på fra 5 til 6 meter. Populært brukes begrepet ofte om fly med to «midtganger». Bredbuksfly har plass til fra 7 til 10 seter i bredden. Til sammenlikning har en konvensjonell flykropp en diameter på 3 til 4 meter, én midtgang og fra 2 til 6 seter i bredden.
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Typiske bredbuksfly har en passasjerkapasitet på fra 200 til 600 passasjerer, mens de største flyene med konvensjonelt skrog har opptil 280 seter. Bredbuksfly brukes også som transport- og fraktfly.
Motsatsen til bredbuksfly er såkalte smalbuksfly (narrow-body fly). Disse har vanligvis en innvendig skrogdiameter på mellom 3 og 4 meter og en kabin med en enkel midtgang og opptil seks seter i bredden. Smalbuksfly kan sjelden frakte mer enn 250 passasjerer.
Suksessfly som Boeing 707 og Douglas DC-8 sist på 1950-tallet førte til etterspørsel etter fly med større kapasitet. Flyselskapene ønsket flere seter, større rekkevidde og lavere driftskostnader. Ingeniørene stod foran en rekke utfordringer. En av dem var å velge det riktige skroget for et høyere passasjertall.
707 og DC-8 hadde en midtgang og 6 seter i bredden. Fly med større passasjerkapasitet måtte bygges lengre, høyere (dobbeltdekk) eller bredere. Simuleringer viste raskt at fly med større lengde ville få problemer i forhold til eksisterende infrastruktur på flyplassene. To dekk skapte problemer i forhold til bestemmelser om evakuering. Å arbeide videre med bredere skrog var på denne tiden det mest attraktive alternativet. Ved å innføre to gangveier kunne man få opptil 10 seter i bredden. (3-4-3).
Det første egentlige bredbuksflyet var Boeing 747. Flyet var på vingene første gang i september 1969 og var fram til 2007 det største flyet i kommersiell trafikk. 747 hadde kapasitet på ca. 400 seter. På hoveddekket satt 10 i bredden, på øvre dekk med én midtgang 6. Evakueringstestene ble gjennomført i en versjon med 560 seter.
I oktober 2007 fløy Airbus A380 for første gang i kommersiell trafikk for Singapore Airlines[1], og ble dermed det største passasjerflyet i vanlig trafikk. I 2017 har Singapore Airlines den minste Airbus A380 konfigurasjonen med 379 seter[2]. Emirates har den største kapasiteten med 615 seter[3]. Maksimal teoretisk kapaistet basert på evakueringstester er 853 seter[4].
Andre bredbuksfly fulgte, inkludert DC-10 og Lockheed L-1011 Tristar. Airbus introduserte Airbus A300 i 1974. A300 var de første bredbuksflyet med to motorer.
I kjølvannet av disse variantene, ble følgende bredbuksfly utviklet:
Selv om bredbuksfly har større skrogomkrets enn et konvensjonelt fly med tilsvarende kapasitet og dermed også større luftmotstand, har de flere fordeler:
Store fly skaper mer turbulens enn mindre. ICAO graderer disse forholdene etter vekt og har gjennomført en tredeling: Lett, middels og tung. Alle bredbuksfly er i kategorien tung (over 136.000 kg). I flere land skal disse melde seg som “heavy” til flykontrollen.
Turbulensen som skapes setter rammer for avstand i tid eller distanse mellom fly ved avgang, underveis og ved landing.
Et bredbuksfly skaper turbulens som varer i inntil 2 minutter. Av sikkerhetshensyn setter man derfor tidsskiller mellom fly ved landing og avgang. Bak et tungt fly kan radaravstanden være opptil 10 nautiske mil når etterfølgende fly er klassifisert som “lett”.
Type | Land | År | Rolle | Status | Beskrivelse |
---|---|---|---|---|---|
Airbus A300 | Europa | 1972 | Rutefly | Ikke i produksjon | |
Airbus A310 | Europa | 1982 | Rutefly | Ikke i produksjon | |
Airbus A330 | Europa | 1992 | Rutefly | I produksjon | |
Airbus A330neo | Europa | 2017 | Rutefly | Under utvikling | |
Airbus A340 | Europa | 1991 | Rutefly | Ikke i produksjon[5] | |
Airbus A350 | Europa | 2013 | Rutefly | I produksjon | I trafikk fra 2015[6] |
Airbus A380 | Europa | 2005 | Rutefly | I produksjon | |
Boeing 747 | USA | 1969 | Rutefly | I produksjon | |
Boeing 767 | USA | 1981 | Rutefly | I produksjon | |
Boeing 777 | USA | 1994 | Rutefly | I produksjon | |
Boeing 777X | USA | 2018 | Rutefly | Under utvikling | |
Boeing 787 | USA | 2009 | Rutefly | I produksjon | |
Frigate Ecojet | Russland | 2018 | Rutefly | Planlegging og utvikling | |
Iljusjin Il-86 | USSR | 1976 | Rutefly | Ikke i produksjon | |
Iljusjin Il-96 | USSR | 1988 | Rutefly | I produksjon | |
Lockheed L-1011 TriStar | USA | 1970 | Rutefly | Ikke i produksjon | |
McDonnell Douglas DC-10 | USA | 1970 | Rutefly | Ikke i produksjon | |
McDonnell Douglas MD-11 | USA | 1990 | Airliner | Ikke i produksjon |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.