Borgerrettsbevegelsen i USA (1955–1968)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Borgerrettsbevegelsen i USA (1955–1968), også kalt for den afroamerikanske borgerrettighetsbevegelse eller kun den amerikanske borgerrettighetsbevegelse (engelsk: African-American Civil Rights Movement) var en politisk bevegelse i USA som hovedsakelig arbeidet med å skaffe USAs sorte befolkning like borgerrettigheter (som retten til å stemme ved valg) på lik linje med hvite, og fjerne rasistisk diskriminering mot svarte amerikanere. Denne artikkelen dekker bevegelsens historiske fase mellom 1955 og 1968, særlig i Sørstatene. Framveksten av Black Power-bevegelsen, som varte løselig fra 1966 til 1975, utvidet målene til borgerrettighetsbevegelsen til å omfatte etnisk verdighet, økonomisk og politisk selvforsynthet, og frihet fra undertrykkelse av hvite amerikanere.
Bevegelsen var karakterisert av betydelige kampanjer av sivil motstand. Mellom 1955 og 1968 var det mange ikkevoldelige aksjoner og sivil ulydighet som førte til krisesituasjoner mellom aktivister og myndighetene. Føderale, statlige og lokale myndigheter, forretninger og samfunn måtte ofte svare øyeblikkelig på disse situasjonene som framhevet de urettferdigheter som afroamerikanere møtte. Former for protester og/eller sivil ulydighet inkludert aksjoner som boikott, eksempelvis den meget suksessfulle Bussboikotten i Montgomery (1955–1956) i Alabama; «sit-ins», slik som den innflytelsesrike sit-ins-aksjonen i Greensboro (1960) i Nord-Carolina; marsjer, slik som marsjene fra Selma til Montgomery (1965) i Alabama; og en rekke andre ikkevoldelige aktiviteter og politiske demonstrasjoner.
Kjente lovgivende landevinninger i løpet av denne fasen av borgerrettighetsbevegelsen var vedtaket om Loven om borgerrettigheter av 1964,[1] som forbød diskriminering basert på «rase, hudfarge, religion, eller nasjonal opprinnelse» i ansettelsesprosesser og offentlige bekvemmeligheter (transport, skole, etc); Loven om rettighet til deltagelse i politiske valg av 1965, som gjenopprettet og beskyttet rettigheten til å stemme; Loven om immigrasjon og nasjonalitet av 1965 som opphevet det nasjonale kvotesystemet som ble innført i USA på 1920-tallet og dramatisk åpnet tilgang for immigrasjon fra andre deler av verden enn Europa; og Loven om borgerrettigheter av 1968 (også kalt for Indianske borgerrettigheter eller «Fair Housing Act») som forbød diskriminering ved salg eller leie av hus eller leiligheter. Afroamerikanere fikk muligheten til å delta i politikken i Sørstatene, og over hele USA ble unge mennesker inspirert til politisk deltagelse og handling.