transportfly From Wikipedia, the free encyclopedia
C-17 Globemaster III er et amerikansk tungt transportfly produsert av Boeing. Det er i bruk av de amerikanske, britiske og australske flyvåpen. C-17 er det tredje flyet som bruker Globemaster-navnet. De to første var C-74 Globemaster, kjent fra Berlin-blokaden, og C-124 Globemaster II, mye brukt i Sørøst-Asia.[1]
| C-17 Globemaster III | |||
|---|---|---|---|
 A C-17 Globemaster III tar av | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Strategisk transportfly | ||
| Produsent | McDonnell Douglas/Boeing | ||
| Første flyvning | 15. september 1991 | ||
| Status | Operativt | ||
| Brukt av | United States Air Force Royal Air Force Royal Australian Air Force Canadian Forces NATO SAC | ||
| Antall produsert | 232 per mai 2011 | ||
| Enhetspris | 202,3 millioner 1998-dollar | ||
| Utviklet fra | McDonnell Douglas YC-15 | ||
C-17 er det nyeste[når?] tunge transportflyet i det amerikanske forsvaret. Det har fire fanjetmotorer og kan løfte tung last interkontinentalt uten å måtte tankes. Designet er med tanke på å ta volumiøs last rett ned på enkle rullebaner. Flyet kan også slippe lasten fra luften, og kan konfigureres som ambulanse og plattform for spesialoperasjoner. Hvis det er nødvendig kan også C-17 brukes til å flytte laster innenfor operasjonsområdet til én armé.[1]
Flyet er det mest pålitelige transportflyet i amerikansk tjeneste. Flyet er kampklart rundt 87% av tiden, mens C-5 Galaxy er kampklart rundt 68% av tiden.[2]
Tre fly inngår i NATO Strategic Airlift Capability, der Norge og ni andre NATO-nasjoner i tillegg til Sverige og Finland er med. Enheten opererer fra Papa Air Base i Ungarn, dit det tredje og siste flyet ble levert i oktober 2009.
Per oktober 2013 var 258 fly levert, fordelt på 223 til USAF, åtte til RAF, seks til RAAF, fire til Canadas luftforsvar, fire av en ordre på ti til Indias luftforsvar, tre til Heavy Airlift Wing, fire til Qatars luftforsvar og seks til De forente arabiske emirater.[3]
Sent på 1970-tallet søkte det amerikanske forsvaret etter en enkelt arvtager til alle transportfly som da var i tjeneste. Programmet het Advanced Medium STOL Transport, men ble avlyst og erstattet av programmet C-X av Carter-administrasjonen. En konkurranse ble utlyst i desember 1979, og kravene var blant annet et fly som skulle kunne levere relevant kamputrustning over interkontinentale avstander; lande og ta av på 3 000-fots rullebaner; foreta luftslipp av soldater og utrustning og at det skulle kunne manøvreres på små rullebaner. Boeing, Lockheed og McDonnell Douglas kom med en rekke forslag til løsning. Douglas Aircraft Company, på den tiden en del av McDonnell Douglas, vant konkurransen i august 1981.[2]
C-17 fikk sin jomfrutur 15. september 1991. Flyet fløy først fra flybasen Charleston i Sør-Carolina med 437th Airlift Wing og 315th Airlift Wing (Air Force Reserve).[4]
C-17 Globemaster III sammen med C-5 Galaxy gjennomførte 11 400 tokt i forberedelsene til Operasjon Iraqi Freedom. C-5-fly gjennomførte omtrent 900 færre tokt, men fraktet totalt mer last. C-17 tok gjennomsnittlig 33,1 tonn last per tokt. På tross av det høye tempoet i operasjonene var de nær uten ulykker.[2]
For første gang i historien ble det foretatt luftslipp av tunge hæravdelinger direkte i en kampsone. En kampklar M1A1 Abrams stridsvogn ble lastet ut og gikk rett i strid. I et senere slipp ble også fem M1 stridsvogner, fem M2 Bradley stormpanservogner og 15 M113 pansrede personellkjøretøyer sendt fra Ramstein i Tyskland til Bashur i Irak.[2]
For første gang ble også en stor hæravdeling satt inn fra luften, da 173. luftbårne brigade ble sluppet over Nord-Irak.[2]
Tekniske data for flyet: [5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
