soppart From Wikipedia, the free encyclopedia
Blodrørsopp (Neoboletus praestigiator) er en sopp i steinsoppfamilien (boletus). Blodrørsoppen er en rørsopp, og har dermed et mykt, svampaktig lag under hatten. Arten ble vitenskapelig beskrevet først av Friedrich Wilhelm Gottlieb Rostkovius i 1844.
Blodrørsopp | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Neoboletus praestigator (R. Schulz) Svetash., Gelardi, Simonini & Vizzini | |||
Populærnavn | |||
Blodrørsopp | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Sopper | ||
Divisjon | Stilksporesopper | ||
Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
Orden | Rørsoppordenen | ||
Familie | Boletaceae | ||
Slekt | Neoboletus | ||
Økologi | |||
Habitat: | Løvskog eller barskog med skrinn jord | ||
Utbredelse: | Europa |
I 2013 ble blodrørsopp og andre kraftig røde steinsopper, som ildrørsopp, plassert i en egen slekt, neoboletus.[1] Navnet boletus erythropus ble brukt fra sent 1700-tall, og er ikke lenger det vitenskapelige navnet, men det brukes i enkelte bøker.[2] Arten har en rekke synonymer. Boletus erythropus, Boletus erythropus erypthropus, Boletus luridus erythropus og Boletus erythropus junquilleus er alle brukt for å beskrive arten.
Blodrørsoppen har en hatt som er 5–20 cm bred. Unge varianter av blodrørsoppen er halvkuleformet, siden blir den hvelvet (altså flatere hvelving). Blodrørsoppens farge er som oftest mørkebrun, men den kan også være lysebrun, olivenbrun eller gulaktg. Selve huden er semsket eller fløyelsaktig og tørr. Rørene inne i hatten er gule, av og til med et grønnlig skjær. Rørmunningen, altså undersiden av hatten, er blodrød, derav navnet blodrørsopp. Ved trykk på undersiden blir rørlaget mørkeblått.[2] Sporepulveret er olivenbrunt.[3]
Stilken er 6–12 cm høy og 2–4 cm tykk. Den kan være både jevn og svakt konisk, slik at den er tykkere i bunn enn på toppen. Stilken er bar, uten krage og slire, men har små karminrøde prikker. Stilken er ellers gul. Kjøttet blåner ved trykk eller skjæring.[2][3]
Blodrørsoppen er ofte å finne i åpen løvskog i nærheten av eik og bøk og ofte på skrinn jord, eller næringsfattig barskog. Den vokser enkeltvis eller flere sammen.[3] Den dominerer i Skandinavia og i Storbritannia.[4] I Norge er den oftest funnet på øst- og vestkysten.[5]
Som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet er blodrørsopp giftig, men skikkelig varmebehandlet regnes den som spiselig, og kan være en god matsopp.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.