Blindheimætten var en stormannsætt i Norge i middelalderen. Slekten hadde sitt hovedsete i Borgund på Sunnmøre.
Blindheimættens stamfar var Skule Kongsfostre, en angelsaksisk stormann som kom til Norge fra England i 1066, etter slaget ved Stamford bro. Skule ble hirdmann hos kong Olav Kyrre og fikk flere eiendommer av ham, og hans etterkommere ble blant de mektigste slektene i Norge. Blindheimætten var beslektet med Giskeætten og Reinsætten. Sistnevnte var også etterkommere av Skule.[1]
Blant Blindheimættens medlemmer var lendmannen Hallkjell Huk, mannen som fikk kong Harald Gille fra Irland til Norge i 1120-årene, og hans to sønner Simon Skalp og Jon Hallkjellsson. Simons sønn, Nikolas, var kandidat til norsk konge i 1161, men ble drept av Erling Skakke.[2]
I borgerkrigstiden tok de forskjellige medlemmene av slekten parti med ulike konger. Hallkjell Jonsson, sønn av Jon Hallkjellsson, ble i 1190-årene leder av opprørsgruppen Øyskjeggene, motstanderne av kong Sverre Sigurdsson. Blindheimætten døde ut på 1200-tallet.[3]
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
