Bliaud
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bliaud (fransk uttale omtrent bliˈå) eller bliaut er en lang, stramtsittende kjortel eller fotsid tunika[1] som ble brukt som ytterplagg av overklassen i middelalderen, både av menn og kvinner.[2] Plagget har lange, traktformede ermer og ofte belte. Mennenes bliaud rakk til knærne, kvinnenes til gulvet, eventuelt med slep bak.[1]