Bjarkøyretten (gammelnorsk biarkeyiarréttr, fornsvensk bjærkøa rætter) var et lovverk som regulerte liv og virksomhet på handelsplasser (birk) og i byer i Norden i tidlig middelalder.
De eldste kjente bjarkøylovene i Norden er fra de to norske byene Nidaros (Trondheim) og Bergen, disse er fra 1100- og 1200-tallet. Bjarkøyretten for Lödöse i Västergötland finnes bevart fra år 1345. Det finnes også deler av andra bjarkøylovtekster fra 1300-tallet.
Fremveksten av oldtidens handelsplasser bidro til å avskaffe gamle rangsforskjeller. I kaupanger, på fiskeplasser og overnattingssteder gjaldt bjarkøyretten som bestemte at alle frie menn var omfattet av samme rett, hauldsretten. I hjembygden gjaldt nok ættesamfunnet; men på handelsplassene måtte det vike.[1]
Bjarkøyretten ble i Norge avløst av Magnus Lagabøtes bylov og landslov på 1270-tallet.
I Danmark beholdt man frem til 1849 ordningen med birkeretten under birket, en rettskrets utskilt fra herredene.[2]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
