Bilderbogen
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bildebogen (tysk for «bildeark») eller neuruppinere («bilder fra Neuruppin») er en fellesbetegnelse for billige, folkelige bildetrykk, det vil si grafiske blad og plansjer med illustrasjoner, som ble spredt over Europa på 1700- og 1800-tallet. Trykkene viste populære, gjerne dekorative motiver av religiøs, allegorisk, satirisk, nyhetsmessig, moralsk eller pedagogisk karakter. De var ofte i farger og utstyrt med bildetekster, rim eller korte historier som skulle både opplyse og underholde. På fransk kalles tilsvarende trykk gjerne Image d'Épinal («bilder fra Épinal»).
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Bildearkene hadde sin opprinnelse i de masseproduserte ettbladstrykkene og illustrerte flygebladene fra 1400- og 1500-tallet. Disse ble først og hovedsakelig laget som tresnitt, seinere også som finere kobberstikk, og var ofte håndkolorert. Tidlig på 1800-tallet ble dessuten litografiteknikken tatt i bruk. Metoden tillot store opplag, og etter hvert også godt trykk i farger. Bilderbogen ble produsert ved i alt 300 trykkerier over hele Europa, hvorav de franske i Épinal, tyske i den nordtyske byen Neuruppin, Augsburg, Nürnberg, München, Berlin og andre steder, samt i Moskva, utmerket seg spesielt. Som eksempel på produksjonen kan nevnes at firmaet Gustav Kühn i Neuruppin i 1832 produserte over én million bilder som ble spredt over store deler av Nord-Europa. Münchener Bilderbogen var en serie, ofte tegneserieliknende bildeark utgitt av Verlag Braun & Schneider i München fra 1848 til 1905. I alt omkring 1200 trykk og 50 årganger ble produsert. De omfattet blant annet tegneseiene til Wilhelm Busch.
Denne formen for folkelig massekunst ble på slutten av 1800-tallet utkonkurrert av oljetrykk og illustrerte underholdningsblader. Oljetrykk var litografiske reproduksjoner trykt i mange farger på lerret eller papir med preg som siden ble lakkert. De ble masseprodusert og solgt fra 1850- til 1930-tallet.
I dag er slike plansjer og bildetrykk blitt samlerobjekter som ofte selges på auksjoner og loppemarkeder. I glansdagene var dette billige trykk beregnet på et bredt publikum som ikke hadde råd til originalkunst. Bildene ble brukt både som dekorativ kunst til å ha på veggen og til undervisning; det siste gjaldt for eksempel ABC-bilder, trykk med eventyr og moraliserende motiver. På tross av opprinnelig store opplag, er det i dag forholdsvis få Bilderbogen igjen. Bildeark er også kommet med i museumssamlinger.
Også i Danmark og Sverige var det på 1700- og 1800-tallet trykkerier som lagde liknende billige, folkelige ettbladstrykk. Disse blir kalt kistebilleder på dansk, kistebrev på norsk og kistbrev på svensk. Trykkene fikk navn etter skikken å lime dem fast under lokket på folks kleskister. Etter hvert ble det også vanlig å bruke slike bilder som veggdekor, ikke minst til jul. Kistebrevene var vanligvis grovt utførte tresnitt, gjerne fargelagt for hånd. Trykkene viste ofte lokalt tilpassede varianter eller kopier av internasjonale motiver, særlig religiøse, men også tidsaktuelle kommentarer eller historiske framstillinger. Utbredelsen av kistebrev i Norge skal ikke ha vært like stor som i Danmark og Sverige der det var en egen produksjon og de stedvis skal ha vært svært populære.
I Russland ble tilsvarende bildetrykk kalt lubok (lubki i flertall). Tradisjonen med disse varte fra 1600- til 1900-tallet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
