Bilaterier
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bilaterier eller tosidig symmetriske dyr er kjennetegnet ved en tosidig symmetrisk kropp. Den store majoriteten av dyr hører til i denne gruppen, inkludert oss selv. Kroppen hos bilaterier har en distinkt for- og bakende, slik at det bare er et enkelt symetriplan langs lengdeaksen, med venstre og høyre side som speilbilder av hverandre. Symmetrien er ikke nødvendigvis fullstendig (nesten alle dyr har innvoller som ikke følger midtaksen, slik som vårt eget hjerte) eller synlig i alle livsstadier (slik som larvene hos pigghuder).
Bilaterier | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Bilateria, Triploblastica | |||
Populærnavn | |||
bilaterier, bilateralsymmetriske dyr, tosidig symmetriske dyr | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Gruppe | Vevsdyr | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 1 200 000 | ||
Habitat: | marint, limnisk og terrestrisk | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
|
Det er bare en liten del av dyreriket som ikke er tosidig symetrisk. Disse er nesledyr, ribbemaneter, svamper og placozoer. Også blant disse forekommer bilateral symmetri, f.eks. nesledyrenes planulalarver. Med unntak av de mikroskopiske placozoene dekker kroppsvevet til de nevnte dyregrupper et geleaktig midtre lag, kalt mesoglea hos nesledyrene og ribbemanetene, og mesenkym hos svampene, som bl.a. gjør det mulig for dem å øke i størrelse på en enkel og lite energikrevende måte. Et slikt lag er fraværende hos bilaterier.