Betalt dansepartner
From Wikipedia, the free encyclopedia
En betalt dansepartner eller taxi dancer (fra engelsk) har ofte virksomheten som hovedprofesjon[1]. Uttrykket ble først brukt, på amerikansk engelsk, i 1927. På 1920-tallet og 1930-tallet, fantes unge kvinner og menn som lot seg engasjere som dansepartnere, mot betaling. De ble betalt for hvor mange danser, altså hvor lenge, de danset med sin klient – altså som det koster mer å kjøre taxi alt etter som hvor lang reisen er. Dette var selskapsdansens storhetstid, og danselokaler der det var vanlig å kunne engasjere taxidansere ble gjerne kalt taxi dance halls. Etter den annen verdenskrig tapte taxi dancing terreng, og den siste taxi dance hall i USA forsvant på 1960-tallet.[1] Hostess-klubber hvor (danse-)ansatte mottar timebetaling for tiden med den enkelte kunde, finnes i Los Angeles.
«Taxidanser» er en oversettelse til norsk av begrepet som ble benyttet av Aftenpostens nettsted i 2006.[2]