Beleiringen av Grodno

Beleiringen av Grodno av den 20 000 mann sterke svenske armeen fant sted mellom januar og mars 1706.

Slaget ved Grodno
Konflikt: Den store nordiske krig
Planskisse over Grodno og byens befestninger fra 1655
Dato 15. januar 1706 Sted Hrodna, i dagens Belarus Resultat Svensk taktisk seier
Stridende parter
Sverige	Russland
Kommandanter og ledere
Karl XII	Georg Benedict Ogilvy
Styrker
20 000 mann	23 000 mann
Tap
mindre enn 100 mann	8 000 mann under beleiringen 9 000 under tilbaketrekningen Totalt: 17 000 mann[1][2]

Slag under den store nordiske krig

Pühhajoggi · Narva · Düna · Rauge · Errastfer · Hummelshof · Kliszów · Nöteborg · Dorpat · Pułtusk · Jakobstadt · Poznań · Punitz · Gemauerthof · Grodno · Fraustadt · Kalisz · Golovtsjin · Moljatitsji · Lesnaja · Poltava · Perevolotsjna · Helsingborg · Køge · Fladstrand · Gadebusch · Bender · Pälkäne · Storkyro · Hangöudd · Femern · Rügen · Stresow · 1. Norgesfelttoget · Akershus festning · Nordkleiva · Stralsund · Dynekilen · Strömstad · Fredriksten  · Karolinernes dødsmarsj · Ösel · Russerherjingene · Stäket · Ledsund · Selånger

Beskrivelse

I byen var der omkring 23 000 russiske soldater kommandert av generalfeltmarskalk Ogilvy og general Repnin. Den 13. januar 1706 kom den svenske armeen fra Polen og krysset elven Neman, før de presset de russiske kavaleristene fra Mensjikov mot Minsk, og kuttet all forbindelse mellom Russland og garnisonen i Grodno (på belarusisk: Hrodna).

Situasjonen for de russiske soldatene ble vanskeligere etter at den allierte polsk-litauiske kongen August II raskt forlot Grodno mot Polen, og tok fire russiske dragon-regiment med seg. Som følge av dette ble garnisonen i Grodno uten kavaleri, som var nødvendig for rekognosering og matforsyninger.

Etter å ha omringet Grodnoa okkuperte svenskene Nesvizj og omkringen Ljakhavitsjy. Samtidig hadde den russiske garnisonen i Grodno store problem med matmangel og sykdom. Dette tok livet av om lag 8 000 soldater. Etter blokaden av hovedstyrken sin i Grodno hadde bare Peter den store omkring 12 000 mann i Belarus. Mens han var i Minsk med armeen sin, kommuniserte han med den omringede garnisonen via en porutsjik kalt Jakovlev, som klarte å komme seg inn i Grodno utkledd som en polsk bonde. I tillegg fikk 14 000 ukrainske kosakker under Ivan Masepa til gå til angrep mot fienden.

Peter ønsket ikke et åpent slag med Karl XII så langt borte fra Russland. Derfor gav han ordre til garnisonen i Grodno om å holde ut til våren, da elvene ble isfrie igjen. Så måtte de trekke seg tilbake til den andre siden av Neman mot Brest og videre til Dnepr, noe de klarte i mai 1706.

Beleiringens slutt

Karl resonnerte feil når det gjaldt retningen russerne ville trekke seg tilbake, og ventet at de skulle gå østover, der han plasserte hovedstyrken sin. Han oppdaget den overraskende raske russiske tilbaketrekkingen mot sørvest, og startet å følge etter, og håpet å nå russerne med å ta en snarvei gjennom myrene i Polesie. Myrene viste seg å ikke være mulig å passere, og Karl måtte gi opp forfølgingen og kjempe mot sakserne først.

Referanser

1. Peter Ullgren, Det stora nordiska kriget 1700-1721 (2008) Stockholm, Prisma. side 142. ISBN 978-91-518-5107-5
2. Olle Larsson, Stormaktens sista krig (2009) Lund, Historiska Media. side 154. ISBN 978-91-85873-59-3

Kilder

• Николай Шефов. Битвы России. Военно-историческая библиотека. М., 2002.
• Den russiske armeen i Grodno 1706^{[død lenke]}

Autoritetsdata