Bastien und Bastienne (Bastien og Bastienne), K. 50 (revidert i 1964 til K. 46b) er et syngespill i en akt, en komisk opera, av Wolfgang Amadeus Mozart.
| Bastien und Bastienne K. 50 Opera av Wolfgang Amadeus Mozart | ||
| Genre | Opera | |
|---|---|---|
| Periode | Wienerklassisismen | |
| Komponert | 1768 | |
| Typisk lengde | 43:46 | |
| Libretto av | Friedrich Wilhelm Weiskern, Johann Heinrich Müller og Johann Andreas Schachtne | |
| Wolfgang Amadeus Mozarts operaer |
|---|
 |
| Operaer: | |
|---|---|
| (1767) | Die Schuldigkeit des ersten Gebots |
| Apollo et Hyacinthus | |
| (1768) | Bastien und Bastienne |
| (1769) | La finta semplice |
| (1770) | Mitridate, re di Ponto |
| (1771) | Ascanio in Alba |
| (1772) | Il sogno di Scipione |
| Lucio Silla | |
| (1775) | La finta giardiniera |
| Il rè pastore | |
| (1779) | Thamos, konge av Egypt |
| (1780) | Zaide |
| (1781) | Idomeneo |
| (1782) | Die Entführung aus dem Serail |
| (1783) | L'oca del Cairo |
| (1784) | Lo sposo deluso |
| (1786) | Der Schauspieldirektor |
| Figaros bryllup | |
| (1787) | Don Giovanni |
| (1790) | Così fan tutte |
| (1791) | La clemenza di Tito |
| Die Zauberflöte | |
Bastien und Bastienne var en av de tidligste operaene til Mozart, skrevet i 1768 da han bare var 12 år gammel. Operaen var visstnok bestilt av legen Franz Mesmer i Wien som en satire av den hyrdelige sjangeren som da var dominerende, og særskilt som en parodi på operaen Le devin du village av Jean-Jacques Rousseau. Den tyske librettoen er av Friedrich Wilhelm Weiskern, Johann Heinrich Müller og Johann Andreas Schachtner, basert på Les Amours de Bastien et Bastienne av Justine Favart og Harny de Guerville. Etter den påståtte premieren i hageteateret til Mesmer, ble den først framført igjen i 1890. Det er ikke klart om stykket ble framført i levetiden til Mozart. Den første kjente framføringa var den 2. oktober 1890 i Architektenhaus i Berlin.[1]
Overturen til Mozart benytter den samme åpningen som Beethovens Symfoni nr. 3, Eroica. Det er tvilsomt om Beethoven kjente til det upubliserte stykket. Det er mer trulig at både han og Mozart benyttet en ukjent kilde som inspirasjon.
Operaen ble produsert i norsk fjernsyns barndom tidlig på 1960-tallet med NRKs guttekor (Sølvguttene) og norsk tekst. Opptaket er senere sendt i reprise.
Roller
Arier
|
|
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
