Bartrær
gruppe av planter / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bartrær (Pineales eller Pinophyta) er den overlegent største nålevende gruppa av nakenfrøede planter. I tradisjonell taksonomi karakteriseres de nålevende artene som én orden furuplanter (Pinales), men det finnes også utdødde grupper som til sammen utgjør underklassen Pinopsida. De oppstod for omkring 300 millioner år siden helt i slutten av karbontiden med slekten Walchia, men først mot midten av perm utviklet dagens bartrær seg i de kjølige, nordlige strøkene omkring 275 millioner år siden. Fortsatt dominerer barskog i det store, nordligste skogbeltet på jorden.
Bartrær | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Pinales Dumort., 1829 | |||
Synonymi | |||
[Pinatae], [Coniferae], [Coniferales] | |||
Populærnavn | |||
bartrær, nåletrær, koniferer | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Nakenfrøede planter | ||
Underklasse | Pinopsida | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 600 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis | ||
Inndelt i | |||
Gruppen er delt inn i sju familier. Den har om lag 50 slekter og ca. 550 arter over hele verden, men i overveiende grad på den nordlige halvkule. I Norden vokser 43 arter,[1] i Norge trolig 37.[2]
Bartrærne består av trær eller busker med ofte busk- eller konisk form. Artene har enten skjell- eller nåleformede blader, med unntak av kaurislekten i apeskrekkfamilien,[3] og nageiaslekten i gultrefamilien, som har brede blad som ligner på hva vi finner hos enkelte løvtrær. Nålene kan sitte på i flere år før de faller av. Frøene sitter inne i kongler, oftest beskyttet av harde skjell, som kan være lukkede eller mer eller mindre åpne. Enkelte arter sprer frøene med dyr og fugler, andre baserer seg på brannspredning eller vindspredning. Noen arter har hunn- og hannkongler på separate trær.
Furu, gran, einer og barlind er de vanligste, og de eneste naturlige bartrærne i Norge, de to sistnevnte også i hele Skandinavia inklusive Danmark. I Storbritannia vokser alle unntatt gran naturlig.[4] De er hardføre og var tidlige til å etablere seg etter istiden. De øvrige 33 artene i Norge er alle innførte og naturalisert.