Utviklingspsykologi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Utviklingspsykologi sikter mot å forstå barns psykologiske utvikling i et biologisk, sosialt og kulturelt perspektiv. Psykologisk vitenskap som handler om barns oppførsel, deres mentale prosesser og sjelelige opplevelser kalles også barnepsykologi.
Utviklingspsykologiens målsetting er å knytte endringer i atferd og egenskaper til alder. Det er mulig å se et hvilket som helst psykologisk fenomen i en utviklingspsykologisk ramme. Forutsetningen er at fenomenets utviklingshistorie belyses. Det som avgrenser utviklingspsykologien fra andre deler av psykologien, er altså ikke hvilke fenomener som studeres, men måten de studeres på.
Utviklingen fra fødsel til voksen ble for en stor del ignorert gjennom mye av historien. Barn ble ofte ansett som små versjoner av voksne (jfr. Pieter Brueghels maleriske skildringer av samtidens landsbyliv). Et eksempel fra opplysningstiden på filosofens tanker om barn, læring og utvikling finnes i Rousseaus kjente skildring: Émile. Det ble gitt liten oppmerksomhet at barns kognitive evner, språkbruk og fysisk vekst endret seg med stigende levealder. Interesse for feltet barns utvikling begynte å ta fart i det 20. århundre, til å begynne med gjerne med fokus på abnorm atferd.