Baijiaxing
From Wikipedia, the free encyclopedia
Baijiaxing, eller De hundre familiers navn (kinesisk: 百家姓, pinyin: Bǎijiāxìng), er et klassisk kinesisk dikt fra Songdynastiets tid. Det består av rimende strofer på åtte skrifttegn.[1]
Diktet ble gjengitt i Sanbaiqian, som var en av de mest utbredte skolebøker i landet før Folkerepublikken Kinas tid.
I sin tidligste versjon omfattet det 411 navn, men senere ble det økt til 504. Av dem er det 444 navn bestående av ett skrifttegn og 60 navn som har sammensatte tegn. Det er etter hvert blitt derivert om lag 800 navn av disse navnene.[2]
Navnene er ikke organisert etter hyppighet. Men de første fire var de viktigste i det gamle Kina:
- Zhao (趙), under Songdynastiet.
- Qian (錢), Wuyue-kongenes navn.
- Sun (孫), fra Wuyue.
- Li (李), herskerne av Tangdynastiet.