Badstue
From Wikipedia, the free encyclopedia
Badstue, eller badstu, kan være et eget hus, eller et rom i et hus, gjerne knyttet til bad eller svømmeanlegg.
Det internasjonale ordet sauna kommer fra finsk, og den finske form for badstue er også den mest velkjente, men mange kulturer har varianter som er tett på den finske. Disse er blant andre den nordamerikanske sweat lodge, den tyrkiske hamam, romernes termer, mayaindianernes temescal og den russiske banja.
Badstuen inneholder en elektrisk eller vedfyrt ovn med steiner. Vanligvis er det trebrisker til å sitte eller ligge på. Trebriskene er ofte laget av svartor. Øvrig utstyr er vannbøtte, øse, termometer og fuktighetsmåler. I en finsk badstu finnes det også bjørkeris med bladene på.
Bruken av badstuen startes med å varme opp ovnen til temperaturen blir passe høy. Innimellom tar en litt vann på steinene slik at luften fylles av damp. Dette overfører varmen fra steinene til alle overflater i rommet. I badstuen svetter man godt før badstubadet avsluttes med «kald avrivning» med bad i kaldt vann eller snø som stopper svettingen. Utebadstuer blir ofte bygget nær vann.
Bruk av badstu blir hevdet å ha helsemessige fordeler,[1] selv om de som har hjertesykdommer og enkelte andre plager anbefales å utvise forsiktighet.[2]
Før i tiden pleide finnene å bruke badstuen til det aller meste. Hjemmefødsler foregikk gjerne i badstua, der de nyfødte også fikk sin første vask. Badstu har alltid blitt brukt til både sosialt samkvem og til eget bruk. For finnene er ikke saunaen ansett som luksus, men som en nødvendighet. Finland har over 5 millioner innbyggere og det finnes over 3 millioner badstuer som tilsvarer én per hushold.[3]