Autoimmun sykdom
From Wikipedia, the free encyclopedia
Autoimmune sykdommer er en gruppe sykdommer hvor immunforsvaret til en organisme antas å oppfatte komponenter i egen organisme som fremmede, og dermed forårsake en immunreaksjon overfor organismens egne celler og vev. Autoimmune sykdommer antas å oppstå som følge av at kroppen starter å produsere antistoff mot bestemte deler av kroppens eget vev.[1] Når kroppen utsettes for fremmede stoffer kan antigenene som kroppen produserer mot disse også angripe kroppens egne strukturer, fordi de egne strukturene ligner på det fremmede stoffet. Eksempel på dette er streptokokk type A, som forårsaker produksjon av et antistoff som også angriper en hinne i Bowmans kapsel i nyrene og forårsaker glomerulonefritt.
Det finnes en rekke sykdommer som er av autoimmun karakter. Klassiske eksempler er lidelser som multippel sklerose (MS), systemisk lupus erytematosus (SLE), Sjögrens syndrom, diabetes type 1 og revmatoid artritt (RA).