![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/91/August_Schleicher.jpg/640px-August_Schleicher.jpg&w=640&q=50)
August Schleicher
From Wikipedia, the free encyclopedia
August Schleicher (født 19. februar 1821 i Meiningen, død 6. desember 1868 i Jena) var en tysk lingvist. Han anses som grunnleggeren av stamtreteorien innenfor sammenlignende språkforskningen og sammen med Franz Bopp som foregangsmann for indoeuropeistikken.
August Schleicher | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. feb. 1821[1][2][3][4]![]() Meiningen[5] | ||
Død | 6. des. 1868[1][2][4]![]() Jena[6][7] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, journalist, pedagog, universitetslærer, skribent ![]() | ||
Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Gymnasium Casimirianum Coburg | ||
Nasjonalitet | Sachsen-Meiningen | ||
Gravlagt | Johannisfriedhof (tema for: grave of August Schleicher) | ||
Medlem av | 7 oppføringer
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Det russiske vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kösener Vogelweiden Det ungarske vitenskapsakademiet Det saksiske vitenskapsakademiet (1863–) (ordinær medlem) Serbian Learned Society | ||
Utmerkelser | Prix Volney (1863) Prix Volney (1867) | ||
Schleicher utforsket sammenhengene innenfor den indoeuropeiske språkfamilien. Han anså lingvistikken som en del av naturvitenskapene, og definerte språket som en naturlig organisme. Forandringer i språket var derfor underlagt evolusjonens lovmessighet. På grunnlag av sine forskningsresultater opptegnet han i august 1853 de indoeuropeiske språkenes opphav i et av de første stamtrærne i språkvitenskapens historie. Som hans hovedverk regnes Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen (1861).