Asklønn

Asklønn (Acer negundo) er en opprinnelig nordamerikansk art i lønneslekten. Den skiller seg fra andre lønnearter ved at den har finnete blad og er særbu. Arten ble tidligere av og til regnet til en egen slekt, Negundo, men genetiske studier viser at den hører til midt i lønneslekten.

Asklønn
Nomenklatur
Acer negundo L.
Populærnavn
asklønn[1]
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		lønneordenen
Familie		lønnefamilien
Underfamilie		Hippocastanoideae
Slekt		lønneslekten
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
LO — Lav risiko 2023
Økologi
Habitat:		skog
Utbredelse:

Beskrivelse

Den er et løvfellende tre med uregelmessig krone og ofte flere stammer. Høyden kan bli 15–23 m og stammediameteren 60–120 cm. Barken er gråbrun på unge trær og blir så mørkegrå og oppsprukket. Skuddene er grønne og får et fiolett vokslag andre året. Bladene er 15–35 cm lange og ulikefinnede med 3–5, mer sjelden 7, flikete småblad. De nederste småbladene har 1–2 cm lange stilker, mens de øvre er sittende.^[3][4]

Arten er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. De iøynefallende hannblomstene sitter i halvskjermer med hengende pollenbærere. Hunnblomstene sitter i små hengende klaser. Fruktene er samaraer som sitter parvis i en spiss vinkel. Blomstringstida er før eller samtidig med løvsprett i mars–mai. Fruktene er modne i august–oktober og sitter ofte på treet langt utover vinteren.^[3][5]

Kjerneveden til asklønn har rød farge. En har antatt at fargen skyldes soppen Fusarium reticulatum, men en studie fra 2002 antyder at fargen produseres av treet som et forsvar mot mange ulike sopper på steder der treborende insekter eller sevjespetter har skadet veden.^[6]

Utbredelse

Asklønn har størst utbredelse av alle nordamerikanske lønnearter, fra atlanterhavskysten til stillehavskysten og fra Canada til Guatemala. I USA finnes den fra New York til sentrale Florida; vestover til sørlige Texas; og nordvestover gjennom Great Plains til østlige Alberta, sentrale Saskatchewan og Manitoba; og øst i sørlige Ontario.^[5]

Lenger vest finnes den langs vassdrag i midtre og sørlige Rocky Mountains og på Colorado-platået. I California vokser asklønn i Central Valley langs Sacramento- og San Joaquin-elvene, i de indre dalene i kystfjellene og i vestskråningen til San Bernardino-fjellene. I Mexico og Guatemala vokser en varietet i fjellene.^[5]

I østlige Nord-Amerika er asklønn naturalisert i New England, sørlige Québec, New Brunswick, Nova Scotia, Prince Edward Island, og i vest er den naturalisert i sørøstlige Washington og østlige Oregon.^[5]

Økologi

Asklønn vokser i mange klimatyper og på omtrent alle sorter jordsmonn. Den tåler tørke, men i vill tilstand finnes den helst på elvesletter med fuktig jord. Arten vokser ikke i rene bestander, men danner skog sammen med borreeik, svartbjørk, amerikaplatan, sølvlønn, kvitalm, virginiapoppel, ambratre, tulipantre, Celtis laevigata, grønnask og hagtorn. En kan også finne den sammen med andre treslag som rødlønn, amerikanesletre, rødalm, svartvalnøtt, svartlind, romhegg, sumptre, pecantre, vasseik, pileik og andre eikearter, Diospyros virginiana og sumpsypress.^[5]

Dyrking og invasiv art

Asklønn er vanlig plantet som prydtre og leplante i alle tempererte områder, men er ikke mye brukt i Norge. Det finnes flere kultivarer; noen har spraglete blad. Arten har ingen betydning som tømmertre, og veden egner seg dårlig til fyring. Vinden sprer frøene, og asklønn opptrer som en invasiv art langs elver og i byer i Europa, Australia, New Zealand og i Nord-Amerika utenom den naturlige utbredelsen.^{[4][7][3][8][9]}

Galleri

• 
  Vekstform
• 
  Bark og rød kjerneved
• 
  Blad
• 
  Hannblomsterstand
• 
  Hunnblomster
• 
  Frukt
• 
  Kultivaren 'Variegatum'

Referanser

1. «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.
2. Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for asklønn Acer negundo som LO for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 21. september 2023.
3. «Acer negundo (box elder)». Invasive Species Compendium. Besøkt 30. mai 2019.
4. A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 349–350. ISBN 82-10-01282-7.
5. R.P. Overton. «Boxelder». Silvics of North America. Besøkt 10. april 2015.
6. A.C. Morse og R.A. Blanchette (2002). «Etiology of red stain in boxelder». Plant Health Progress. 3 (1). ISSN 1535-1025. doi:10.1094/PHP-2002-0917-01-RS.
7. R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt A/S. s. 22–23. ISBN 82-990430-2-6.
8. E. von Raab-Straube (2018). «Acer negundo». Sapindaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 30. mai 2019.
9. L. Udvardy (2008). «Boxelder (Acer negundo L.)». I Z. Botta-Dukát og L. Balogh. The most important invasive plants in Hungary. Vácrátót: HAS Institute of Ecology and Botany. s. 115–120. ISBN 978-963-8391-42-1.

Eksterne lenker

• (en) Negundo i Encyclopedia of Life
• (en) Negundo i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Negundo hos Artsdatabanken
• (sv) Negundo hos Dyntaxa
• (en) Negundo hos ITIS
• (en) Negundo hos NCBI
• (en) Negundo hos The International Plant Names Index
• (en) Negundo hos Tropicos
• (en) Kategori:Acer negundo – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Acer negundo – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Acer negundo – detaljert informasjon på Wikispecies