Han tok misjonærutdannelsen ved Fjellhaug i Oslo1921–1926, og ble utsendt til Kina i 1928 der han begynte på Kinamisjonsforbundets misjonsfelt rundt Laohekou i provinsen Hubei. Han og hans kone Ragna (født Torgersen; gift 1932) virket etter hvert i Yunyang helt nordvest i misjonsområdet. Situasjonen på stedet var turbulent, ikke minst på grunn av røverbander og det kommunistiske opprøret i 1930-årene. I 1935 dro ekteparet tilbake til Norge. De hadde fem barn.
Den planlagte returen måtte utsettes fordi misjonærer i Kina advarte mot økt usikkerhet og uro, men i 1938 reiste han alene, uten familien, tilbake til det samme misjonsfeltet i Kina. De norske misjonærene måtte senere midlertidig og så definitivt forlate dette feltet på grunn av annen verdenskrig og deretter den kommunistiske fremmarsj. Aavik reiste hjem for annen gang i 1946.
Aavik havnet etter hvert likevel tilbake i Kina, nå på Taiwan, der han virket med kortere avbrudd fra 1952 til 1970. Hans virke bestod blant annet i undervisning ved en bibelskole i Kaohsiung og ved Taiwan Lutheran Theological Seminary i Taipei og Taichung. Han ble også den første rektor ved China Lutheran Seminary i Hsinchu.
Aavik samarbeidet nært med misjonæren Marie Monsen.
Han var en av Norges største forfattere av misjonsbøker. Sommeren 1999 ble det avduket en minnestein etter misjonæren i Åvik.
Aks i modning: rike år i Kina (selvbiografi) (1979)
Gunnar Bråthen: Ånd og misjon: om vekkelsen på Misjonssambandets felt i Kina 1930-32, med særlig vekt på hvordan Marie Monsen og Asbjørn Aavik erfarte dette. Upublisert studentoppgave, MF, 2001
Asbjørn Nordgård: Veiviserne: de lærte meg noe for livet og evigheten. Lunde, 2005 ISBN 82-520-4840-4
Svein Arne Theodorsen: «Asbjørn Aavik – kineseren fra Spangereid: av godtfolk er jeg så avgjort – men av storfolk avgjort ikke» I: Kirken her sør, Årg. 45 (1996/1997)