Kong Arthur
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kong Arthur er den mest kjente av de legendariske, mytiske konger over britene, og en sentral skikkelse i Storbritannias og Europas mytologi. Ifølge middelalderens historier og romanser skal han ha ledet forsvaret av Britannia mot angelsaksiske angrep på slutten av 400- og tidlig på 500-tallet e.Kr. Detaljene i Arthurs historie er hovedsakelig sammensatt av folkeminne og litterær fiksjon, og det er omdiskutert hvorvidt han faktisk har levd, og dersom han levde, om han hadde tittelen konge.[1] Den sparsomme historiske bakgrunnen for Arthur er innsamlet fra ulike kilder, inkludert Annales Cambriae, Historia Brittonum og skriftene til Gildas (død 570). Arthurs navn opptrer også i tidlige poetiske kilder som Y Gododdin.[2] De eldste walisiske tekstene nevner ham som dux bellorum, latin for «krigsleder», eller som amerauder, en forvanskning av imperator («keiser»).