Armando Guebuza

Armando Emílio Guebuza (født 20. januar 1943) var president i Mosambik fra 2005 til 2015.

Armando Emílio Guebuza
Født		20. jan. 1943[1][2][3] (81 år) Nampulaprovinsen i Portugisisk Øst-Afrika (nåværende Mosambik)
Beskjeftigelse		Politiker, militært personell
Ektefelle		Maria da Luz Guebuza
Barn		Valentina Guebuza
Parti		FRELIMO
Nasjonalitet		Mosambik
Utmerkelser		Order of Amilcar Cabral 1st Class (2010)[4] Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2014)[5] Order of Eduardo Mondlane, 1st class (1985)[6][7]
Mosambiks president
2. februar 2005–15. januar 2015
Forgjenger		Joaquim Chissano
Etterfølger		Filipe Nyusi
Armando Guebuza på Commons

Han var FRELIMOs kandidat i valget i desember 2004 som han vant med 63,7% av stemmene. Han ble tatt i ed 2. februar 2005. Internasjonale observatører i valget kritiserte det faktum at den nasjonale valgkommisjonen (CNE) ikke klarte å gjennomføre et rettferdig og oversiktlig valg.^{[trenger referanse]} De nevnte en rekke mangler ved valgautoritetene som det styrende partiet FRELIMO trakk nytte av.^{[trenger referanse]}

Guebuza er et tidligere medlem av partiets politbyrå og tjente i en kort periode som del av det ti medlemmer store kollektive statsoverhode etter det uventede dødsfallet til Samora Machel i 1986.

Guebuza ble født i det nordlige Mosambik. Han sluttet seg til FRELIMO i en alder av 20 år, kort tid etter at det startet Mosambiks uavhengighetskrig mot Portugal. Innen uavhengigheten ble oppnådd i 1975, hadde Guebuza blitt en viktig general og leder i FRELIMO.^{[trenger referanse]} Han ble innenriksminister i Machel-regjeringen og gav ordre om å tvinge portugisiske innbyggere til å forlate landet innen 24 timer, kjent som «24 20»-ordren på grunn av at innbyggerne ble begrenset til å ta med seg 20 kg med bagasje.^{[trenger referanse]} I løpet av 1980-årene utviklet Guebuza et upopulært program kjent som «operasjon produksjon» hvor arbeidsløse mennesker fra de urbane områdene ble flyttet til landsbygda i de nordlige delene av landet.^{[trenger referanse]}

Etter Machels død i et flykrasj i Sør-Afrika, ble han del av en komité som etterforsket omstendighetene rundt krasjet, men som ikke fant en endelig konklusjon. Han representerte FRELIMO i fredsforhandlingene med RENAMO-geriljaen som førte til fredsavtalen i Roma som ble signert i 1994.

Etter at den sosialistiske økonomiske politikken til president Joaquim Chissano ble oppgitt, som førte til privatisering av statsselskaper, ble Guebuza en vellykket og rik forretningsmann, særlig innen byggebransjen, eksport og fiskeindustrien.^{[trenger referanse]}

Han ble valgt som FRELIMOs presidentkandidat i 2002 etter en tøff intern kamp i partiet. Han ble generalsekretær i partiet samme år.

I august 2021 ble sønnen Ndambi Guebuza dømt for korrupsjon.

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Munzinger Personen, oppført som Armando Emilio Guebuza, Munzinger IBA 00000025191, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Armando Emílio Guebuza, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id guebuza-armando-emilio^{[Hentet fra Wikidata]}
4. kiosk.incv.cv^{[Hentet fra Wikidata]}
5. www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Boletim da República^{[Hentet fra Wikidata]}
7. archive.gazettes.africa^{[Hentet fra Wikidata]}