Armagh (grevskap)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Armagh (irsk: Ard Mhacha)[2] er et av de seks grevskap i provinsen Nord-Irland tilhørende Storbritannia, og en av de 32 tradisjonelle grevskap på Irland. Det ligger innenfor den historiske provinsen ]]Ulster]]. Grevskapet har navn etter byen Armagh. Det er lokalisert nordøst på Irland, og tilstøtende til den sørlige kysten av innsjøen Lough Neagh. Det dekker et areal på 1 326 km²[3] og har en befolkning på rundt 194 394 innbyggere i henhold til folketelling i 2021.[1] Det er kjent som «Irlands frukthage», på grunn av den fruktbare jorden og dets mange epletrær.[4][5]
| Armagh | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Ard Mhacha (ga) | |||||
 Keggall forgrunnen, St Malachy's Park Camlough til høyre | |||||
| |||||
| Land |  Storbritannia | ||||
| Konst. land |  Nord-Irland | ||||
| Provins | Ulster | ||||
| Ligger ved | Lough Neagh | ||||
| Adm. senter | Armagh | ||||
| Areal | 1 254 km² | ||||
| Befolkning | 194 394 (2021[1]) | ||||
| Bef.tetthet | 139,39 innb./km² | ||||
 Armagh 54°21′00″N 6°39′17″V | |||||
Den sørlige delen av Armagh har siden 1970-tallet vært et av de mest militariserte områder i Vest-Europa. Årsaken til dette er at det i befolkningen er en stor majoritet av nasjonalister, slik at det har vært lett for væpnede grupper å operere der. Denne delen av grevskapet har i pressen ofte blitt omtalt som Bandit country («bandittfylket»).[6][7] Etter reformen av lokalstyret i Nord-Irland har ikke lenger grevskapet noen administrativ funksjon, og er erstattet av distrikter.
Navnet Armagh er avledet fra det irske ordet Ard i betydningen «høyt» (eller «høyt sted») og Macha. Sistnevnte, Macha, er en førkristen gudinne assosiert med hester og som er nevnt i Lebor Gabála Érenn. Hun er også sagt å være ansvarlig for bygdeborgen Emain Macha (i dag festningen Navan Fort i nærheten av byen Armagh) som fungerte som hovedkvarteret for Ulaid-kongene (som har gitt sitt navn til Ulster), også tenkt å ha betydningen «Machas høyde».[8] Ard Macha ble senere anglisert som Ardmagh,[9][10] som til sist ble Armagh.
.JPG)
Fra det høyeste punktet ved fjellet Slieve Gullion på 573 moh,[11] sør i grevskapet, skiller Armaghs landområder seg fra det robuste sør med Carrigatuke, Lislea og Camloughfjellene, til bølgende land som kalles drumlin, det vil si langstrakt, svakt hvelvet, hauglignende landskapsform dannet av isbreer, overveiende gjennom avlagring av morenemateriale. Det preger landet i midten og vest i grevskapet og til slutt landet i nord der bølgende flater og små åser når havnivået ved innsjøen Lough Neagh.
Grevskapet Armaghs grense til Louth er markert av den robuste Ring of Gullion som egentlig betyr «Slieve Gullions åsring», en geologisk formasjon og område, offisielt utpekt som et «Område med spesielt vakker natur», (AONB),[12][13] som stiger sør i grevskapet. Imidlertid er mye av grensen til Monaghan og Down går ubemerket hen med sømløs fortsettelse av drumliner og små innsjøer. Elven Blackwater markerer grensen til grevskapet Tyrone og Lough Neagh markerer ellers grevskapets nordlige grense.
Det er også en rekke ubebodde øyer i grevskapets del av Lough Neagh: Coney Island Flat, Croaghan Flat, Padian, Phil Roe's Flat og Shallow Flat.
Til tross for at Armagh ligger øst i Irland, har Armagh et maritimt klima sterkt påvirket av Golfstrømmen med fuktige, milde vintre og tempererte, våte somre. Generelle temperaturer faller sjelden under frysepunktet i dagslys, selv om frost ikke er sjelden i månedene november til februar. Snøen ligger sjelden lenger enn noen timer selv i høydene sørøst i grevskapet. Somrene er milde og våte, og selv om det ofte er solskinn med byger, varer dagslyset i nesten 18 timer på høysommeren.
Generelt er den kaldeste måneden februar med en gjennomsnittlig maksimumstemperatur på 7°C. November er den våteste måneden og mai er den tørreste måneden. Den varmeste måneden er juli med en gjennomsnittlig maksimumstemperatur på 18°C. Den kaldeste måneden er februar med en gjennomsnittlig maksimal dagtemperatur på 7°C.[14]
Den 22. juli 2021 ble rekorden for høyeste utetemperatur målt i Nord-Irland satt i byen Armagh da en avlesning på 31,4°C ble registrert ved værstasjonen til Armagh Observatory.[15] Værstasjonen er forøvrig i tillegg et astronomisk observatorium som ble grunnlagt i så tidlig som 1789 av erkebiskop Richard Robinson, 1. baron Rokeby. Den er en av de fremste vitenskaplige institusjonene på De britiske øyer. Forskingsområdene omfatter studier av solen og andre stjerner, solsystemet, i tillegg til studier av klimaet på jorda.[16]
Oldtidens Armagh var området til Ulaid i tiden før 300-tallet e.Kr. Det ble styrt av den såkalte røde grenen, hvis base var Emain Macha (dagens Navan Fort) nær Armagh.[17] Stedet, og senere byen, hadde navn etter gudinnen Macha.[18] De røde gren spiller en viktig rolle i Ulster-syklusen, en sagnkrets fra middelalderen, hvor en av de fremste sagnene er Táin bó Cuailgne, eller Krøttertyveriet i Cooley. Imidlertid ble de til slutt drevet ut av området av «de tre Collas», tre menn fra ætten eller klanen Colla Uai og deres allierte, som invaderte på 400-tallet og holdt makten til 1100-tallet.[19] Klan Colla styrte området kjent som Airgíalla i disse 800 årene.[20]
De viktigste irske klanene i fylket var etterkommere av Collas, O'Hanlons og Mac Cana,[21] og Uí Néill, O'Neills of Fews. Armagh ble delt inn i flere baronier: Armagh ble holdt av O'Rogans, Lower Fews ble holdt av O'Neill of the Fews, og Upper Fews var under styring av O'Larkins, som senere ble fordrevet av MacCanns. Oneilland East var territoriet til O'Garveys, som også ble fordrevet av MacCanns. Oneilland West, som Oneilland East, var en gang O'Neill-territorium, inntil det deretter ble holdt av MacCanns, som var lorder av Clanbrassil. Øvre og nedre Orior var O'Hanlon-territoriet. Tiranny ble styrt av Ronaghan. Diverse landområder ble styrt av O'Kelaghan. Området rundt basen til Slieve Gullion nær Newry ble også hjemsted for et stort antall fra klanen McGuinness da de ble fratatt arveområder som ble holdt i grevskapet Down.
Armagh var sete for sankt Patrick, som har en posisjon som nasjonalhelgen, og den katolske kirken fortsetter å ære hans helligdom.[22] Grevskapet Armagh er for tiden ett av fire grevskap i Nord-Irland flertallet av befolkningen har katolsk bakgrunn, ifølge folketellingen for 2021:[1]
| Religion eller religion oppdratt i | Nummer | (%) |
|---|---|---|
| Catholic | 113 093 | 58,2 |
| Protestant og annen kristen tro | 66 021 | 34,0 |
| Ingen (ingen religion) | 13 018 | 6,7 |
| Annen religion | 2 262 | 1,2 |
| Totalt | 194 394 | 100,0 |
I løpet av 1600- og 1700-tallet var grevskapet Armagh et viktig området for geriljakrigføring, tyveri av storfe og brigandage, det vil si landeviserøveri av lokale bandittgjenger,[23] og av rappareere (fra det irske ropairí, flertall av ropaire, hvis hovedbetydning er «angriper», «snikmorder».[24] Disse var opprinnelig irske geriljakjempere som opererte på jakobittenes side under 1690-tallets ]]Vilhelmskrigen i Irland]]. Deretter ble navnet også benyttet for alle slags banditter og landeveismenn i Irland, mange av dem tidligere geriljasoldater hadde vendt seg til kriminalitet etter at krigen tok slutt. Det var flere tilfeller at forbudte medlemmer av den irsk-gæliske adelen i Irland var blant disse, som grev Redmond O'Hanlon,[25][26] foruten også Cormacke Raver O'Murphy og Séamus Mór Mac Murchaidh.[27]
Konflikten i Nord-Irland 1968–1998 (på engelsk kjent som «The Troubles» betegner den mest intense perioden med indre konflikt, også i stor grad aktiv i Armagh. Den sørlige delen av grevskapet hadde vært høyborg for støtte til IRA, men grevskapets oppnavn «Bandit Country» gikk tilbake flere hundre år.[28] Armagh er overveiende nasjonalistisk, hvor store deler av befolkningen som er motstandere av enhver form for britisk tilstedeværelse, særskilt den av militær karakter. Den mest framtredende motstanden mot britisk styre var Den provisoriske IRAs South Armagh Brigade.[29]
Den 10. mars 2009 tok CIRA (fortsettelsen av IRA, opprettet i 1986) på seg ansvaret for den dødelige skytingen av en nordirsk politimann (PSNI) i byen Craigavon i Armagh – den første dødsulykken for politiet i Nord-Irland siden 1998. Offiseren ble dødelig skutt av en snikskytter da han og en kollega undersøkte «mistenkelig aktivitet» ved et hus i nærheten da et vindu ble knust av noen ungdommer, noe som fikk beboeren til å ringe politiet. Politimennene svarte på nødanropet, og det førte til at snikskytter fra CIRA skjøt og drepe politioffiser Stephen Carroll.[30][31]
- Armagh
- Craigavon
- Lurgan
- Portadown
- Lisburn
- Crossmaglen
- Tandragee
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
