From Wikipedia, the free encyclopedia
Arkaiske greske alfabeter henviser til tiden før det klassiske greske alfabetet med 24 bokstaver som er standard i dag. Det eksisterte mange lokale varianter av det greske alfabetet i antikkens Hellas i løpet av den arkaiske og tidlig klassisk tid. Først rundt 400 f.Kr. ble disse erstattet av det nevnte standardiserte greske alfabetet med 24 bokstaver.
Alle former av det greske alfabetet var opprinnelig basert på den felles og delte fortegnelsen av 22 symboler av det fønikiske alfabetet, men med unntaket av bokstaven Samekh. Dens greske motpart Ksi (Ξ) var benyttet kun i en undergruppe av greske alfabeter, og med det felles tillegget av Ypsilon for vokalen /u, ū/.[1][2] Den lokale, såkalte epikoriske alfabeter adskilte seg på mange måter: i bruken av konsonantsymbolene Χ, Φ og Ψ; i bruken av den innovative bokstaven for lange vokaler (Ω og Η), i fraværet eller tilstedeværelsen av H i dens opprinnelige konsonantfunksjon (/h/); i bruken eller ikke-bruken av bestemte arkaiske bokstaver (Ϝ = /w/, Ϙ = /k/, Ϻ = /s/); og i mange detaljer av de enkelte formgivningene av hver bokstav.
Systemet som i dag er kjent som den standardiserte greske alfabetet med 24 bokstaver var opprinnelig kun den regionale varianten innenfor de joniske byene langs vestkysten av Anatolia. Dette systemet ble offisielt akseptert og benyttet i Athen i år 403 f.Kr., og det førte til at de andre greske polis (bystater) fulgte etter; den meste av den greskspråklige verden i løpet av midten av 300-tallet f.Kr.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.