Arioald
From Wikipedia, the free encyclopedia
Arioald, (Ariwald, Arioaldus) død 636, var konge i Det langobardiske kongerike i Italia fra 626 til sin død i 636. Han var gift med Gundeberga, datter til den tidligere kong Agilulf og dronning Theodelinda, og etterfulgte sin svoger Adaloald som konge etter at Adaloald hadde fått en sinnssykdom og blitt avsatt av de langobardiske hertugene i 626.
Arioald | |||
---|---|---|---|
Født | 6. århundre | ||
Død | 636 | ||
Beskjeftigelse | Monark, kriger | ||
Ektefelle | Gundeberga |
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[1] På Arioalds tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakuum som hadde oppstått etter Vest-Romerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550.