Arcangelo Corelli
italiensk komponist From Wikipedia, the free encyclopedia
italiensk komponist From Wikipedia, the free encyclopedia
Arcangelo Corelli (født 17. februar 1653 i Fusignano i provinsen Ravenna, død 8. januar 1713 i Roma) var en italiensk fiolinist og komponist fra barokken.
| Arcangelo Corelli | |||
|---|---|---|---|
_-_2.jpg) | |||
| Født | Arcangelo Corelli 17. feb. 1653[1][2][3][4]  Fusignano[3] | ||
| Død | 8. jan. 1713[1][2][4][5] (59 år) Roma[6][3][7] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, fiolinist, bratsjist | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Pantheon | ||
| Medlem av | Arcadian Academy | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Barokkmusikk, klassisk musikk | ||
| Instrument | Fiolin | ||
| Aktive år | 1672– | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Concerti grossi, op. 6, Twelve Violin Sonatas, Op.5 | |||
Corellis verk fikk stor betydning for utviklingen av kammermusikken og sonateformene sonata da chiesa (kirkesonate) og sonata da camera (kammersonate), og ikke minst for concerto grosso-formen, som han i stor grad var delaktig i utviklingen av. Corelli utviklet en virtuos spillestil som dannet grunnlaget for fiolinteknikken på 1700- og 1800-tallet, og som påvirket en lang rekke komponister
Lite er kjent om Corellis tidlige liv. Han ble født inn i en velhavende godseierfamilie fra Fusignano i Kirkestaten. Faren døde en måned etter Corellis fødsel, slik at moren, Santa Raffini, ble alene om å oppfostre deres fem barn.
Corelli fikk undervisning i fiolinspill hos Giovanni Battista Bassani og studerte i Bologna fra 1666. Han kan ha blitt opptatt i Accademia Filarmonica di Bologna mens han var i byen, selv om det ikke er funnet samtidige kilder som bekrefter at han fikk formelt medlemskap. I det minste var han tilstede under akademiets møter og utvekslet musikalske ideer med kjente musikere og komponister som Giovanni Battista Vitali og Pietro degli Antonii.
Ifølge en anekdote spilte Corelli i Paris som nittenåring i 1671. Opptredenen skal ha vært en stor suksess og ført til at han ble et kjent navn i Europa. En legende som stammer fra Jean-Jacques Rousseau vil ha det til at den sjalu og intrigante komponisten og fiolinisten Jean-Baptiste Lully jaget Corelli fra Paris.[8]
Senest i 1675 var Corelli i Roma, der han snart ble en av de ledende fiolinistene og fikk tilgang til byens høyeste sosiale lag. Han studerte komposisjon og kontrapunkt hos Matteo Simonelli, en kjent sanger i det pavelige kapell, og fra 1677 var han i gang med å skrive egne komposisjoner. Samme år ble han medlem av hoffkapellet til den abdiserte svenske dronningen Christina av Sverige og skrev en rekke komposisjoner for akademiet hun hadde grunnlagt. Christina ble Corellis mesén og fikk stor betydning for den unge komponistens utvikling, og han dediserte sine kirkesonater (12 trio sonatas da chiesa op.1) fra 1681 til henne.
I likhet med alle musikere i Roma var Corelli medlem av musikerlauget Congregazione di Santa Cecilia (senere Accademia Nazionale di Santa Cecilia). Han ble i 1681 valgt som Guardiano («vokter») for den instrumentale delen av lauget, en æresbevisning som bare ble de mest framstående musikerne i Roma til del. Han ble gjenvalgt i 1684 og 1700.
Corelli var i tjeneste hos prinsen av Bayern i 1681. Mellom 1680 og 1685 arbeidet han sammen med fiolinisten og komponisten Cristiano Farinelli.[9]
I 1685 var Corelli tilbake i Roma. Byen hadde ingen permanente orkestre som kunne tilby en instrumentalist fast ansettelse, men han spilte i en rekke ensembler sponset av velstående enkeltpersoner.[10] Blant Corellis beundrere var kardinal Pietro Ottoboni, grandnevø av den andre kardinal Pietro Ottoboni som i 1689 ble pave Alexander VIII.
Fra 1689 til 1690 oppholdt Corelli seg i Modena med støtte fra hertugen av Modena. I 1708 var han tilbake i Roma, der han bodde tilbaketrukket i palasset til kardinal Ottoboni. Samme år besøkte han Napoli etter en personlig invitasjon av kongen av Napoli.
Corelli skrev knapt bruksmusikk, men fokuserte på kunstmusikk. Corellis musikk ble fremhevet av etterfølgende kolleger til langt inn på 1800-tallet. François Couperin, Vivaldi, Telemann, Giuseppe Tartini, Bach og Sergej Rakhmaninov har alle hyllet Corelli ved å skrive verk bygd på hans ideer.
Corelli var den første komponist som ble berømt utelukkende for sin instrumentalmusikk. Komposisjonene var svært populære, både i samtiden og i lang tid etterpå. De seks opusnumrene til Corelli omfatter ikke mer enn 49 triosonater, 12 concerti grossi og én sinfonia, men selv om kvantiteten er liten sammenlignet med for eksempel Bach eller Händels store produksjon, fikk musikken hans stor betydning for barokkmusikken.
Også Corellis spillestil, som ble videreført av elevene hans, fikk stor betydning for utviklingen av fiolinspillet i europeisk kunstmusikk. Blant de mest kjente elevene hans er Francesco Geminiani, Pietro Locatelli, Pietro Castrucci og Francesco Gasparini. Corelli var en krevende fiolinlærer, han forlangte både disiplin og skarp presisjon. Det ble likevel sagt om Corelli at personligheten hans var i overensstemmelse med fornavnet: han hadde en erkeengels tålmodighet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
