Ararat (provins)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ararat (armensk: Արարատի մարզ; IPA: ɑɾɑˈɾɑt; uttale: uttale ) er en av Armenias ti provinser. Provinsens areal er 2 096 km². I 2002 hadde Ararat 252 665 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Artasjat.
| Ararat | |||
|---|---|---|---|
| Արարատի մարզ | |||
|
| |||
| Land |  Armenia | ||
| Status | Provins | ||
| Grunnlagt | 7. november 1995 | ||
| Adm. senter | Artasjat | ||
| Tidssone | UTC+04 | ||
| Postnummer | 0601–0823 | ||
| Areal | 2 096 km² | ||
| Befolkning | 260367[1] (2011) | ||
| Bef.tetthet | 124,58 innb./km² | ||
| Språk | Lomavren, Kurmanji  | ||
| Nettside | ararat | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Aramajis Grigorjan | ||
Posisjonskart | |||
 Ararat 39°55′00″N 44°43′00″Ø | |||
Provinsen er oppkalt etter det bibelske Ararat-fjellet. Den grenser til Tyrkia i vest og Nakhitsjevan, Aserbajdsjans autonome provins, i sør. Ararat omringer Karki, en av Aserbajdsjans eksklaver, som har vært under armensk armensk kontroll siden den ble tatt over under Nagorno-Karabakh-krigen i mai 1992. Innen Armenia grenser Ararat til Armavir i nordvest, Kotajk i nord, Gegharkunik i øst, og Vajots Dzor i sørøst. Hovedstaden Jerevan grenses til i nord.
To av Armenias tidligere hovedsteder befinner seg innen dagens grenser til Ararat: Artaksata og Dvin. Provinsen er også hjem til Khor Virap, klosteret hvor Gregor Lysbringeren var fengslet i 13 år. Det er også det punktet innen dagens Armenia som er nærmest Ararat-fjellet.
Ararat-provinsen er oppkalt etter den historiske provinsen Ajrarat i Kongeriket Armenia. Dette var en av 15 provinser i kongedømmet.[2][3] Det var en del av det armenske høylandet.
Selve ordet ararat (armensk: Արարատ) kommer fra det hebraiske navnet på kongedømmet Urartu.[4]
.jpg)
Ararat har et areal på 2 003 km² (7 % av Armenias totalareal).[5] Provinsen ligger i den østlige delen Armenia. I nord grenser den til Armavir, Jerevan og Kotajk. I øst grenser den til Gegharkunik og Vajots Dzor. Iğdır-provinsen i Tyrkia og Nakhitsjevan, som er en del av Aserbajdsjan, grenses til i vest og sør.
Historisk sett dekker det nåværende territoriet til dagens provins hovedsakelig deler av Vostan Hajots-området i Ajrarat-provinsen i Kongedømmet Armenia.[3]
Provinsen ligger sør for Araratsletten, og er omringet av Jeranos-fjellene i nord, samt flere andre fjellkjeder i andre retninger, blant annet Gegham, Dahnak, Mzhkatar og Urts. I tillegg ligger Aras-elven til vest for provinsen. Jerakh-fjellene ligger sentralt i provinsen.[3][6] Rundt 30 % av provinsen er sletter, mens resten er fjell.[7]
Det høyeste fjellet i Ararat er Spitakasar, som er en del av Gegham-fjellene. Det er 2560 meter høyt, og er det nest høyeste fjellet i Armenia.[8] Det laveste punktet i provinsen ligger i Aras-dalen, og er 801 meter over havet.[7]
Det går fire større elver gjennom provinsen Aras, Hrazdan, Azat og Vedi.[9]
Ararat var et av de tidligste stedene i det armenske høylandet som ble befolket av mennesker.[10] Artashat er en av de eldste byene i Armenia, og fungerte som hovedstaden i det armenske kongedømmet under Artaksid-dynastiet. Den var da kjent som Vostan Hajots, da den ble grunnlagt på starten av 176 f.Kr.[11] Dvin, en annen by i Ararat, ble grunnlagt i det fjerde århundret f.Kr.[12][13]
Etter at det armenske kongedømmet falt i 428, ble regionen en del av Sasanideriket.[14] I midten av det syvende århundret ble regionen igjen tatt over av Rashidun-kalifatet.[15] I 775 opprørte de armenske prinsene i regionen mot Abbasid-riket som da kontrollerte området. Opprører fant sted i det som nå er Erciş og var mislykket.[16]
Mot slutten av det niende århundret ble området uavhengig igjen, styrt av bagratidene en del av Armenia.[17] Mellom det ellevte og 15. århundret ble regionen invadert av seldsjukkene, mongolene, Ag Qoyunlu og Kara Koyunlu.[18] I starten av det 16. århundret ble området tatt over av Safavidene, som var et persisk dynasti.[19] Under den første halvdelen av det 18. århundret ble regionen en del av Erivan-khanatet, som igjen var styrt av Afsharid-dynastiet. Senere ble det styrt av Qajar-dynastiet. Området forble under persisk styre inntil det ble tatt over av det russiske imperiet i 1828.[20] Etter at det russiske imperiet kollapset, i tillegg til flere suksessfulle slag mot tyrkerne i Sardarabad, Abaran, og Gharakilisa, ble Armenia uavhengig, da som Den demokratiske republikken Armenia, i mai 1918.[21]
Erter to korte år med uavhengighet, ble Armenia en del av Sovjetunionen i desember 1920. Fra 1930 til 1995 var Ararat delt opp i tre rajoner innen den armenske SSR: Masis rajon, Artashat rajon og Vedi rajon.[22] i 1995 ble Armenias 37 regioner redusert til ti provinser,[23] som førte til at de tre rajonene ble samlet til dagens provins.
Ifølge den offisielle folketellingen i 2011 hadde provinsen en befolkning på 260 367 (74 103 menn og 133 146 kvinner),[1] som er rundt 8,6 % av Armenias befolkning. Den urbane i provinsen er på 74 103,[1] mens resten av befolkningen i provinsen, 186 264 mennesker, bor på landet.[1] Den største byen i provinsen er Artashat,[24] som har en befolkning på 22 269.[1]
Jordbruk
.jpg)
Siden Ararat befinner seg i det armenske høylandet, bidrar provinsen med 15 % av den produktiviteten innen jordbruk i Armenia.[25] Rundt 75 % (1567 km²) av provinsens område er dyrkbar mark, og rundt 17,23 % av dette (270 km²) er pløyd.[26] Ararat er Armenias mest fruktbare provins.[27] Den produserer durer, epler, fersken, i tillegg til pærer, meloner og auberginer i noe mindre tall.[27]
Turisme
Khor Virap-klosteret er blant et av de mest populære turistmålenen i Ararat.[7][9][28] De urgamle bosetningene i Artaksata og Dvin er også populære blant arkeologer.[7][9]
I 2015-2016 semesteret hadde Ararat 112 skoler.[29] 107 av dem var under provinsadministrasjonen, mens fem er administrert direkte av Armenias kunnskaps- og vitenskapsdepartement. I slutten av 2015 var det 31 457 studenter i provinsen.[30]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
