Arabia Deserta

Arabia Deserta, eller «ørken-Arabia» (strengt tatt betyr det latinske navnet det forlatte/øde Arabia) er en betegnelse fra antikkens tid av det indre av den arabiske halvøy, som mest bestod av store ørkener befolkede av semittiske nomadiske stammer. Mot nord stakk Arabia deserta seg inn mellom Syria og Mesopotamia. Det utgjorde generelt det nomadiske indre av dagens Saudi-Arabia og ørkenen i Syria og Irak.^[1]

Schenk & Valk Janssonius, 1658

Romerne delte inn den arabiske verden i Arabia deserta, Arabia felix og Arabia petraea.

Referanser

1. «Arabia Deserta», Livius.org

Litteratur

• Bowersock, G.W. (1994): «The three Arabias in Ptolemy's geography» og «Arabs and Saracens in the Historia Augusta», Studies on the Eastern Roman Empire, Goldbach.
• Millar, Fergus (1995): The Roman Near East 31 BC–AD 337, Harvard University Presss, ISBN 9780674778863; s. 514.

Autoritetsdata