![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Bundesarchiv_Bild_146-1976-063-32%252C_Bad_Godesberg%252C_M%25C3%25BCnchener_Abkommen%252C_Vorbereitung.jpg/640px-Bundesarchiv_Bild_146-1976-063-32%252C_Bad_Godesberg%252C_M%25C3%25BCnchener_Abkommen%252C_Vorbereitung.jpg&w=640&q=50)
Appeasement
From Wikipedia, the free encyclopedia
Appeasement (engelsk i betydningen «pasifisering, mekling», fra gammelfransk apaiser, «forsone, mildne»)[1] eller ettergivenhet,[2] er et engelsk begrep som i en internasjonal kontekst er en diplomatisk politikk for å gi politiske, materielle eller territorielle innrømmelser til en aggressiv makt for å unngå krig eller en mer alvorlig konflikt.[3]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/Bundesarchiv_Bild_146-1976-063-32%2C_Bad_Godesberg%2C_M%C3%BCnchener_Abkommen%2C_Vorbereitung.jpg/320px-Bundesarchiv_Bild_146-1976-063-32%2C_Bad_Godesberg%2C_M%C3%BCnchener_Abkommen%2C_Vorbereitung.jpg)
Betegnelsen i denne politiske sammenheng ble først bevitnet i 1919, men det var først benyttet i nedsettende omtale angående den britiske statsministeren Neville Chamberlains politikk overfor Nazi-Tyskland mislyktes i 1939, hvor Chamberlains politikk ble beskrevet som «ettergivelse».[1] Begrepet har således som oftest blitt benyttet på utenrikspolitikken til de britiske regjeringene til statsministrene Ramsay MacDonald (1929–1935), Stanley Baldwin (1935–1937) og (særlig) Neville Chamberlain (1937–1940) mot Nazi-Tyskland (fra 1933) og det fascistiske Italia (fra 1922)[4] mellom 1935 og 1939. Under britisk press spilte ettergivenhet av nazismen og fascismen også en rolle i periodens franske utenrikspolitikk, men betegnelsen var alltid langt mindre benyttet der enn i Storbritannia.[5]