![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e3/Antiokhos_IV.jpg/640px-Antiokhos_IV.jpg&w=640&q=50)
Antiokos IV Epifanes
konge / From Wikipedia, the free encyclopedia
Antiokos IV Epifanes (gresk: Ἀντίοχος Ἐπιφανής «Den vise Gud»; født ca. 215 f.Kr., død 164 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 175–164 f.Kr.. Han var sønn av Antiokos III den store. Hans første navn var egentlig Mitridates, men han tok navnet Antiokos etter at han overtok tronen etter sin bror Selevkos IV Filopator. Som konge var han kjent for at han oppmuntret gresk kultur og institusjoner, og for sine forsøk på å undertrykke jødedommen som førte til makkabeernes opprør og til sist jødenes uavhengighet. Han klarte nesten å erobre Egypt, hvilket førte til en konfrontasjon med Romerriket som ble opprinnelsen til den metaforiske frasen «streker i sand» (se nedenfor).
Antiokos IV Epifanes Konge av av Selevkideriket | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | ca. 215 f.Kr.![]() | ||
Død | 164 f.Kr.![]() Anatolia | ||
Beskjeftigelse | Aristokrat ![]() | ||
Embete | |||
Ektefelle | Laodike IV | ||
Partner(e) | Antiochis | ||
Far | Antiokos III den store[1][2][3] | ||
Mor | Laodike III | ||
Søsken | Selevkos IV Filopator Laodice IV Kleopatra I av Egypt Antiochis Antiochus | ||
Barn | Antiokos V Eupator Laodike VI Aleksander I Balas (påstått) Antiokis mulig Laodike (gift med Mitridates III av Pontos) | ||
Nasjonalitet | Selevkide-riket | ||
Annet navn | Ἀντίοχος Ἐπιφανής | ||
Regjeringstid | 175 – 164 f.Kr. | ||
Antiokos IV var den første selevkidekonge som benyttet guddommelige epiteter på mynter, kanskje inspirert av batrisk-hellenistiske konger som hadde gjort det tidligere, eller bygget på den herskerkult som hans far hadde samlet innenfor Selevkideriket. Disse epiteter omfatter Θεὸς Ἐπιφανής («Den vise gud»), og etter hans nederlag i Egypt, Νικηφόρος («[Den som] bringer seier»).[4] Imidlertid forsøkte han også å samhandle med vanlige folk ved å være tilstede offentlige bad og søke på offentlige stillinger, og hans mange eksentriske oppførsler og merkelig handlinger fikk hans samtidige til å kalle ham Epimanes («Den gale»), et ordspill på hans tittel Epifanes.[5]