Anniella
krypdyrslekt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Anniella er en gruppe lemmeløse øgler som bare omfatter to arter med en begrenset utbredelse i sørvestre USA og tilstøtende deler av Mexico. Av utseende minner de om den europeiske stålormen.
Anniella | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Anniella Gray, 1852 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Krypdyr | ||
Orden | Skjellkrypdyr | ||
Familie | stålormer | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 2 | ||
Habitat: | gravende | ||
Utbredelse: | USA, Mexico | ||
Inndelt i | |||
|
Karakteristisk for kroppsbygningen er at de ikke har en langsgående fold langs kroppsida, og at halen er betraktelig kortere enn kroppen. Total lengde er maksimalt 30 cm. De lever for det meste nedgravd på steder med varm, løs jord og tilstrekkelig vegetasjon, og eter insekter og edderkopper. Begge artene føder levende unger.
Utbredelsen til artene er:
- Anniella pulchra – California fra San Francisco Bay Area sørover til den meksikanske grensen. Den finnes både langs kysten, og i San Joaquin Valley, og går opptil 1500 m over havet i Sierra Nevada. I Mexico finnes den i nordvestre Baja California.
- Anniella geronimensis – er bare kjent fra et begrenset område langs stillehavskysten i Baja California. Utbredelsen overlapper delvis med A. pulchra.
I Nord-California har A. pulchra ofte mørk farge, og disse populasjonene ble tidligere skilt ut som en egen underart, A. p. nigra. Denne underarten anerkjennes ikke lenger, fordi den er vanskelig å avgrense. En undersøkelse av mitokondrielt og nukleært DNA hos A. pulchra har avdekket stor genetisk diversitet, og at det innenfor arten er fem uavhengige avstamningslinjer.[1]
Fossile rester etter Anniella fra miocen er funnet i California. En mulig slektning er den utdødde Apodosauriscus fra eocen i Wyoming. Den sistnevnte slekten var ikke så sterkt tilpasset et gravende levevis.[2]
Slekten Anniella ble først beskrevet av John Edward Gray (1852), som mente at den hørte til blant skinkene. Den taksonomiske posisjonen til slekten har hele tiden vært omdiskutert. Edward Drinker Cope plasserte dem i egen familie, Anniellidae (1864). Likheten med stålormer ble påpekt av Boulenger (1884), og dette synet har fått støtte av mange.[3] Morfologiske studier tyder på Anniella er nær i slekt med stålormslekten Anguis, mens analyse av mitokondrielt DNA derimot viser at Anniella er søstergruppe til alle andre stålormer. Det vanlige synet nå er enten å plassere Anniella blant stålormene, eller å sette dem i egen familie, Anniellidae.[4]