From Wikipedia, the free encyclopedia
Anna Maria Geertruida Schmidt (født 20. mai 1911 i Kapelle, død 21. mai 1995 i Amsterdam) var en nederlandsk dikter og forfatter.
Annie M.G. Schmidt | |||
---|---|---|---|
Født | Anna Maria Geertruida Schmidt 20. mai 1911[1][2][3][4] Kapelle[5] | ||
Død | 21. mai 1995[1][2][3][4] (84 år) Amsterdam | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker, skribent, lyriker, barnebokforfatter, bibliotekar, manusforfatter | ||
Barn | Flip van Duyn | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene[5] | ||
Gravlagt | Zorgvlied | ||
Utmerkelser | 14 oppføringer
H.C. Andersen-prisen (1988)
Constantijn Huygens-prisen (1987) Gouden Griffel (1981) Theo Thijsen Award (1964) Cestoda-prisen (1981) Edmond Hustinx Prize for playwrights (1974) Gouden Harp H.C. Andersen-prisen (1988) Publieksprijs voor het Nederlandse Boek (1988) Kinderboek van het jaar (1957) Prijs van de Nederlandse Kinderjury (2005) Publieksprijs voor het Nederlandse Boek (1991) Staatsprijs voor kinder- en jeugdliteratuur (1964)[6] Sølvgriffelen (1971) | ||
Signatur | |||
Annie M.G. Schmidt ble født i Kapelle på halvøyen Zuid-Beveland i den nederlandske provinsen Zeeland. I 1930 dro hun for et år til Tyskland som au pair, for å lære seg tysk.
Hun skrev vers, sanger, bøker, teaterstykker, musicals og radio- og fjernsynsdrama. I begynnelsen av sitt yrkesaktive liv arbeidet hun som bibliotekar i Amsterdam og Vlissingen. Fra 1946 gikk hun over til å arbeide som researcher, og senere redaktør for den Amsterdam-baserte avisen Het Parool. Hun forble i denne jobben frem til 1958.
Fra 1946 til 1958 var hun medlem av kabaretgruppen De inktvis (norsk: blekkspruten) sammen med andre kjente medarbeidere fra avisen. Fiep Westendorp som illustrerte alle bøkene om Jip og Janneke (nederlandsk: Jip en Janneke), var en god venn av henne. Mange av diktene hennes ble tonesatt av komponisten Harry Bannink, i nært samarbeid med Schmidt.
Dagen etter at hun fylte 84 år, begikk hun selvmord. Hun ble begravet på gravplassen Zorgvlied i Amsterdam. I 2002 ble biografien Anna, skrevet av Annejet van der Zijl, utgitt i Nederland.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.