Anglo-normannisk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Anglo-normannisk språk er et begrep som tradisjonelt er blitt benyttet for å referere til mangfoldet av gammelnormannisk som ble benyttet i England og til en viss grad andre steder på De britiske øyer i den anglo-normanniske perioden. Da Vilhelm Erobreren ledet den normanniske invasjonen i England i 1066 snakket han selv, hans adel, og mange av hans følge fra Normandie et normannisk språk, som lingvistisk kalles for Langues d'oïl, det vil si en form for romansk språk (franske språk). Andre som kom med ham ville ha snakket et mangfold av pikardiske dialekter, eller en form for vestlig fransk. Denne blandingen utviklet seg til særegen variant eller dialekt på De britiske øyer som i dag kalles for anglo-normannisk. Dette språket var i bruk i engelsk administrasjon og av de høyere klasser fra 1200-tallet og fram til 1400-tallet. Det er naturlig vanskelig å vite hvor mye av det som faktisk ble talt, og all vår kunnskap er hovedsakelig fra skriftlige kilder.
Uansett er det åpenbart at anglo-normannisk i stor grad var det talte språket for den normanniske adelen. Språket ble også benyttet i skolen, i rettssalene og på universitetene. Privat og kommersiell brevveksling ble skrevet på anglo-normannisk fra 1200-tallet og fram til 1400-tallet. Andre sosiale samfunnsklasser enn adelen var ivrige etter å lære anglo-normannisk; manuskripter som inneholdt læretekster for å instruere ikke-innfødte talere eksisterer fortsatt, datert fra 1300-tallet og framover.
Selv om gammelengelsk, eller egentlig angelsaksisk, overlevde, og til slutt overtok for anglo-normannisk, hadde det sistnevnte blitt tilstrekkelig spredt til at det varig påvirket engelsk i ordvalget. Det er derfor engelsk har mistet mange av sine opprinnelige germanske ord som fortsatt eksisterer i tysk eller norsk språk. Grammatikalsk hadde anglo-normannisk liten effekt på engelsk, skjønt det er fortsatt merkbart i offisielle og rettslige begreper hvor substantiv og adjektiv følger i omvendt rekkefølge i forhold til norsk: attorney general, heir apparent, court martial, body politic, og videre.[1]