From Wikipedia, the free encyclopedia
Anglo-frisiske språk er en gruppe vestgermanske språk som består av gammelengelsk, gammelfrisisk og deres etterkommere som engelsk og frisisk. Underinndelinga av den anglo-frisiske språkgruppa er:
Anglo-frisiske språk skiller seg fra andre vestgermanske språk ved flere lydendringer: den nordsjøgermanske (eller ingvaeoniske) nasale spirant-lov,[1] anglo-frisisk pusting,[2] og palatalisering (lydendring) av /k/:
Tidlige anglo-frisiske og gammelsaksiske språksamfunn bodde nært nok sammen til å danne et lingvistisk veikryss, hvilket er hvorfor de deler en del av de trekkene som ellers er typisk for anglo-frisiske språk.[3] Til tross for deres felles opprinnelse har imidlertid engelsk og frisisk utviklet seg meget avvikende fra hverandre, i stor grad til omfattende innflytelse fra norrønt og normannisk innflytelse på engelsk, og tilsvarende nederlandsk og nedertysk innflytelse på frisisk. Det har ført til at frisisk nå har mye til felles med nederlandsk og tilstøtende nedertyske dialekter, noe som fører det inn i det vestgermanske dialektenheten mens engelsk har en sterkere nordgermansk og romansk innflytelse enn språkene på det europeiske fastlandet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.