Andrea del Castagno
From Wikipedia, the free encyclopedia
Andrea del Castagno (eller Andrea di Bartolo di Bargilla) (født cirka 1421, død 19. august 1457) var en maler fra Firenze tidlig i renessansen. Han var naturlig nok inspirert av malerne Masaccio og Giotto, som begge jobbet med kunst i Firenze før Castagno. Sammen med Paolo Uccello og Domenico Veneziano var han ungrenessansens ledende gjennombruddskunstner. Noen eksempler på arbeidene hans er freskene i Sant'Apollonia, som den gang var et kloster og i dag er et museum. Dessuten har han malt et ryttermonument av condottiero Niccolò da Tolentino (1456), som er å se i katedralen Santa Maria del Fiore i Firenze.
Andrea del Castagno | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | ca. 1420![]() San Godenzo | ||
Død | 19. aug. 1457[1][2]![]() Firenze | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler ![]() | ||
Felt | malerkunst | ||
Periode | Den italienske renessansen | ||
Kjente verk | The Holy Trinity, St Jerome, and Two Saints, Last Supper, Assumption of the Virgin | ||
Castagno fortsatte tradisjonene fra Masaccio i tilknytning til perspektivstudier og særlig Albertis kunstteorier. Hans største betydning ligger i utviklingen av den konsekvente perspektiviske romoppbyggingen, samtidig som han under inntrykk av Donatellos skulpturer gav sine figurer stor plastisk tyngde.