Anders Lange
norsk journalist og politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Anders Sigurd Lange (1904–1974) var en norsk politiker, journalist, redaktør og småbruker, som grunnla Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP), forløperen til Fremskrittspartiet. Han representerte dette partiet som stortingsrepresentant i sitt siste leveår.
Anders Lange | |||
---|---|---|---|
![]() Lange i 1930-årene | |||
Født | Anders Sigurd Lange 5. sep. 1904[1][2] ![]() Aker (Akershus amt) | ||
Død | 18. okt. 1974[2]![]() Bærum (Akershus) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, fotballspiller ![]() | ||
Utdannet ved | Kristiansand katedralskole Gimle | ||
Parti | Frihetsvernet Fremskrittspartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Fedrelandslaget | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. oktober 1973–18. oktober 1974 | |||
Valgkrets | Oslo | ||
Politisk stod Anders Lange i hele sitt voksenliv langt til høyre, men hans politiske virke kan likevel deles i to distinkte perioder.[3] I førkrigstiden var Lange kjent som sekretær i den borgerlige samlingsorganisasjonen Fedrelandslaget fra 1930 til 1938, frem til Vidkun Quisling og hans NS-folk kuppet laget.
I etterkrigstiden orienterte han seg i retning av økonomisk liberalisme, den kalde krigens antikommunisme, og en idiosynkratisk individualisme og autoritetskritikk, og ble kjent for sin ukonvensjonelle personlighet, retoriske stil og sine tidvis sære eller ytterliggående oppfatninger.[4] I 1950- og 1960-årene markerte han seg som en av Norges mest kjente politiske agitatorer. Han utgav i flere år avisen Hundeavisen, som opprinnelig var en avis om hundehold, men som fra 1950-årene primært ble en plattform for hans politiske meninger, ofte formidlet i en grov, humoristisk personlig stil. Han reiste land og strand rundt på folkemøter og agiterte for mer personlig frihet, lavere skatter og avgifter og mindre byråkrati, og gav også mange ganger uttrykk for rasistiske meninger og støtte til Sør-Afrikas apartheidregime.[5] I næringslivsliberale kretser var han en yndet foredragsholder, og hans virksomhet ble støttet av Libertas. Han var ivrig friluftsmann og var tidlig opptatt av miljøvern.[6]
I 1960-årene ble han en populær foredragsholder for konservative gymnasiaster og samlet politisk likesinnede ungdommer rundt seg, som fikk tilnavnet hundeguttene. Hundeguttene har blitt beskrevet som «høyresidens svar på 1960-årenes ungdomsopprør»[3] og var tiltrukket både av Langes antikommunistiske ideologi og hans individualisme og ukonvensjonelle, festlige personlighet.[7] Mange av hundeguttene tilhørte høyrefløyen i Unge Høyre og flere var også med i Komiteen for Sydøst-Asia («ky-guttene»), og de markerte seg blant annet med demonstrasjoner til støtte for USA i Vietnamkrigen, gjerne som motdemonstranter til venstresidens demonstrasjoner.[8]
Lange var kritisk til etablerte partier og til formelle partiorganisasjoner. I begynnelsen av 1970-årene gjorde et endret politisk klima det mulig for Lange å etablere protestpartiet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP). Stiftelsen fant sted på Saga Kino 8. april 1973, organisert av Lange og et par av hundeguttene. I Stortingsvalget 1973 fikk partiet 5,0 % av stemmene og 4 stortingsmandater, og Anders Lange ble valgt inn på Stortinget som den tiende representanten fra Oslo for perioden 1973–1977. Han var medlem av administrasjonskomiteen i ALP og formann i ALPs gruppestyre frem til sin død året etterpå. Det ene året han satt på Stortinget har blitt beskrevet som et år med absurd teater, der Lange hverken kunne eller ville lære de parlamentariske spillereglene, og der Høyre distanserte seg sterkt fra ham og hans protestparti.[4] Samtidig fikk Lange et godt forhold til sentrale personer i SVs stortingsgruppe som Hanna Kvanmo og Berit Ås, som var de eneste som viste omsorg for ham blant stortingskollegene.[4] I 1977, etter hans død, skiftet Anders Langes Parti navn til Fremskrittspartiet.