Anancus
pattedyrslekt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Anancus er ei utdødd slekt med snabeldyr.
Anancus | |||
---|---|---|---|
Auvergnemastodont i det
naturhistoriske museet i Firenze | |||
Nomenklatur | |||
Anancus Aymard, 1855 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyr | ||
Rekke | ryggstrengdyr | ||
Klasse | pattedyr | ||
Orden | snabeldyr | ||
Overfamilie | Elephantoidea | ||
Alder | sein miocen–tidlig pleistocen | ||
Økologi | |||
Utbredelse: | Eurasia, Afrika | ||
Inndelt i | |||
se egen seksjon |
To mer eller mindre komplette skjeletter av Anancus arvernensis viser at arten nådde opp til omkring 2,5-2,6 m over skuldrene, med en estimert vekst på 5,2 to 6 tonn, tilsvarende en moderne afrikansk elefant.[1] Støttennene var ganske rette og manglet emalje[1] (selv om tennene til unge dyr hadde en del elemaje[2]) og var ganske slanke, og kunne bli 3 m lange.[2] Støttennene varierte mellom å være parallelle og peke rett fram, til å være krummet utover fra hverandre, avhengig av art.[3] Hodeskallen var kort og høy, med en tydelig utbuling over pannen og store bulla tympanica. I motsettning til de mer primitive gompotherene var underkjeven kort og bred, og manglet tilløp til underkjevestøttenner.
Jekslene var tydelig tetralophodonte (med fire forhøyninger på tvers av tyggeflaten), med forhøyningene mer eller mindre delt opp i enkeltkuler. Enkelte av artene kunne ha en ekstra tverrgående forhøyning (pentalophodonte). Forjekslene manglet hos alle artene, bortsett fra hos A. kenyensis.[4]