amerikansk flypioner og forfatter From Wikipedia, the free encyclopedia
Amelia Mary Earhart (født 24. juli 1897, forsvunnet 2. juli 1937) var en amerikansk flyver, flypioner og forfatter.[12][13]
| Amelia Earhart | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juli 1897[1][2][3][4] Atchison | ||
| Død | 5. jan. 1939[5] (41 år) Howlandøya (uncertainty, kildekvalitet: nær) | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, memoarforfatter, reiseforfatter, journalist, kvinnesaksforkjemper, aviation writer | ||
| Utdannet ved | Columbia University (1919–1920) Hyde Park Academy High School (–1916) St. Paul Central High School (1915–1916) | ||
| Ektefelle | George P. Putnam (1931–)[6] | ||
| Far | Edwin Stanton Earhart[7] | ||
| Mor | Amelia Otis | ||
| Nasjonalitet | USA[8] | ||
| Medlem av | Ninety-Nines | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Distinguished Flying Cross
Harmon Trophy National Women's Hall of Fame (1973)[9] Women in Aviation International National Aviation Hall of Fame (1968)[10] California Hall of Fame (2006) Aviation Hall of Fame and Museum of New Jersey Gold Medal of the Society of Woman Geographers (1933)[11] | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Earhart var den første kvinnelige flyveren som fløy solo over Atlanterhavet.[14] Hun var mottaker av den militære utmerkelsen Distinguished Flying Cross, eksepsjonell innsats i luftfarten, for denne innsatsen.[15] Hun satte flere andre rekorder,[13][16] skrev bestselgende bøker om sine flyerfaringer og var medvirkende til opprettelsen av foreningen Ninety-Nines, en organisasjon for kvinnelige piloter.[17] I 1935 ble Earhart besøkende fakultetsmedlem av Purdue University som rådgiver av flyteknikk og en karriererådgiver for kvinnelige studenter. Hun var også et medlem av National Woman's Party (NWP), og som en tidlig feminist støttet hun likestilling. Hun støttet også forslaget om en utvidelse av den amerikanske grunnloven som gjenspeilte likestilling med Equal Rights Amendment, presentert for den amerikanske kongressen for første gang i 1923.[18][19]
I et forsøk på å fly rundt jorden i 1937 i et fly av typen Lockheed L-10 Electra, støttet av Purdue University, forsvant Earhart et sted over midten av Stillehavet i nærheten av Howlandøya. Uten spor av flyvraket har hennes liv, karriere og forsvinning vært en kilde til stadig fascinasjon og undring.[20]
Earhart fikk i 1968 sin plass blant USAs mange berømte flyvere i National Aviation Hall of Fame, og i 1973 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
Amelia Earhart ble født i Atchison, Kansas og hennes flykarriere begynte i Los Angeles i 1921 da hun var 24 år gammel og tok flytimer hos Neta Snook og kjøpte sitt første fly, en Kinner Airstar.
På grunn av familiens økonomiske situasjon måtte hun selge flyet i 1924 og flyttet til østkysten hvor hun fikk jobb som helsefagarbeider. Fire år senere gikk hun tilbake til flyvningen, og kjøpte en Avro Avian to-dekker og ble den første kvinne til å fly solo tvers over det amerikanske kontinent, tur-retur. Fra da av fortsatte hun å sette egne og nye rekorder, både når det gjaldt farts- og distanseflyvninger og luftakrobatikk, oppmuntret av sin mann, bokforleggeren George P. Putnam. Hun var blant annet den første personen som fløy solo fra Hawaii til det amerikanske fastlandet, og den første kvinnelige piloten som fløy alene over Atlanterhavet i 1932.
Earharts ble kjent og hun ble berømt etter atlanterhavsflyvningen. Denne gjennomførte hun på 5-årsdagen for Charles Lindberghs bedrift. Hun fløy en Lockheed Vega fra Harbor Grace, Newfoundland til Londonderry, Irland. For bedriften fikk hun «Distinguished Flying Cross» fra Kongressen, ridderkorset av Æreslegionen fra den franske regjering og National Geographic Societys gullmedalje fra President Hoover.
I januar 1935 ble Earhart den første til å fly solo over Stillehavet fra Honolulu til Oakland, California. Senere samme år fløy hun solo fra Los Angeles til Mexico by og tilbake til Newark, New Jersey I juli 1936 fikk hun en Lockheed L-10 Electra fra Purdue University, og begynte å planlegge sin Jorden-rundt flyvning.
Earharts jorden-rundt flyvning ville ikke bli den første, men den ville bli den lengste. (Wiley Post fløy jorden rundt i 1931, men fulgte en rute langs den 60. breddegrad) Hun skulle følge en rute, mest mulig langs Ekvator – 46 000 km. Den 17. mars 1937 fløy hun første etappe fra Oakland, California til Honolulu, Hawaii. Under start fra Hawaii ble flyet sterkt skadet og måtte sendes med båt tilbake til California for reparasjoner, Andre forsøket startet i Miami. Nå ville hun fly motsatt vei, fra vest mot øst. Med seg hadde hun som navigatør Fred Noonan, en tidligere Pan Am-navigatør. De forlot Miami den 1. juni, og etter en rekke stopp i Sør-Amerika, Syd-Afrika og over den sydlige del av det asiatiske kontinentet kom de frem til Lae, Ny-Guinea den 29. juni. Nå hadde de fløyet omtrent 35 000 km. av turen, mao var ca. tre fjerdedeler av turen gjennomført. Nå gjenstod 10 000 km, alt over det åpne Stillehavet.
Den 2. juli 1937 startet Earhart og Noonan fra Lae på den neste etappe på 4 000 km til Howlandøya, en liten øy bare noen få kilometer lang og kun 3 meter høy. Etter å ha fløyet ca. 1 200 km. ble all kontakt med omverdenen brutt.
Det ble snart klart at hverken Earhart eller Noonan hadde noen særlig øvelse i navigering. Heller ikke var det radioutstyret hun hadde ombord brukbart for navigering og de hadde store problemer med å oppnå kontakt med fartøyer langs ruten.
En leteaksjon fra den amerikanske kystvakten og marinen ble satt igang, men uten resultat. Earharts og Noonans skjebne har vært gjenstand for mange rykter og spekulasjoner. Fra tid til annen har det dukket opp meldinger om at de skulle ha vært sett i live på en eller annen øy i Stillehavet. Og flyentusiastorganisasjonen The International Group for Historic Aircraft Recovery (TIGHAR) har i en årrekke arbeidet for å bevise at Earhart faktisk måtte nødlande på en øde øy, og at hun var strandet der i lang tid før hun døde. Gruppen har forsøkt å bevise siden 1998 dette i forbindelse med et skjelett som ble funnet på øya Nikumaroro av britiske myndigheter i 1940.[21]
En annen teori er at hun og navigatøren ble tatt til fange av japanerne,[22] men dette anses som usannsynlig.[23]
I mars 2018 ble det kjent at Richard Jantz, professor emeritus i antropologi, hadde analysert beinrestene fra Nikumaroro, og at knoklene «mest sannsynlig» tilhører Earhart.[24]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
