From Wikipedia, the free encyclopedia
Amalgam er en legering med kvikksølv. Den er mest kjent for bruk i tannfyllinger. Det har lenge vært mistanker om at amalgamfyllinger kan utløse helseplager hos pasienter, men det foreligger ikke vitenskapelig støtte for en slik sammenheng.[1]
Amalgam for tannfyllinger er en legering av kvikksølv (ca. 50 vektprosent) og flere andre metaller; sølv, tinn og gjerne noe kopper og sink. Etter blanding stivnet massen i løpet av 1-2 timer. Amalgam var et rutinemateriale for fyllinger for tenner i jekselområdet fra tidlig på 1900-tallet.
I Norge er det i praksis et forbud mot å lage nye amalgamfyllinger fra 1. januar 2008. Dette følger av restriksjoner på bruk av kvikksølvholdige produkter, gitt av Miljøverndepartementet (se pressemelding).
Bruken av amalgam for tannfyllinger har gått jevnt nedover i mange år, både i Norge og flere andre land.[2] Helsemyndigheten (daværende Sosial- og helsedirektoratet, nå Helsedirektoratet) anga i 2003 at amalgam ikke skulle være førstevalgs-materiale for tannfyllinger.[3]
Helsemessige aspekter ved amalgam til tannfyllinger har vært gjenstand for flere utredninger og rapporter fra helsemyndigheter og organisasjoner. Den første større norske utredningen var fra Statens helsetilsyn i 1998: “Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge".[4] Denne rapporten la grunnlaget for senere retningslinjer fra 2003 om restriktiv bruk av amalgam (IS 1086). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjorde i 2006 en medisinsk metodevurdering av effekten av utskiftning av amalgamfyllinger.[5] Det ble vist at det var dokumentasjon for at plager i munnen bedret seg ved amalgamutskiftning, men at bedring i generell helse ikke kunne dokumenteres. Helsedirektoratet ba om en ny vurdering på grunn av usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget (se melding i Den norske tannlegeforenings Tidende)[død lenke]. En oppsummering av data for pasienter som er vurdert av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer i perioden 1993-2005 viste at mange hadde udiagnostiserte tilstander som kunne behandles, og at de som hadde skiftet ut tannmateriale hadde reduksjon av plager i munnen.[6] En rapport fra Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) behandlet opplevde sammenhenger mellom amalgam og helse.[7] Resultatene viste blant annet at mange har et annet syn på sammenhengene enn det som «skolemedisinen» har.
I 2005 satte NRK Brennpunkt fokus på kvikksølvrelaterte yrkessreaksjoner blant tannhelsesekretærer («Kvikksølvjentene», «Kvikksølvbarna»). Blant annet på grunn av dette engasjerte Arbeids- og inkluderingsdepartementet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og St. Olavs hospital for å undersøke sammenhengen mellom kvikksølveksponering i yrkessammenheng og helsetilstand.[8] Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har publisert en rapport som viste at urin-kvikksølv hos tannhelsepersonell var forhøyet i 1960-årene, men at snittverdiene har sunket til normalverdier etter det.[9]
I 2008 gjorde EU en vurdering av risiko ved amalgamfyllinger og alternative materialer, for både pasienter og helsepersonell.[10] Rapporten legger ikke opp til så strenge restriksjoner på amalgam som det er i Norge i dag.
Det publiseres jevnlig artikler om helseeffekter av amalgam på bakgrunn av ulike studier. Disse blir ofte omtalt i Den norske tannlegeforenings Tidende.[11]
I januar 2009 ga Helsedirektoratet ut retningslinjer for klinisk utredning av pasienter med mulige skader etter tannfylling.[12]
Ved tannbehandling benyttes det kroppsfremmede materialer (biomaterialer) som ofte er i langvarig kontakt med organismen. Tannmaterialer omfatter alt som kan erstatte tannsubstans. De fleste materialene inneholder stoffer som kan lekke ut fra materialene og som i varierende grad har potensial til å gi bivirkninger.
Studier har vist at ulike kjemiske substanser blir frigitt fra tannmaterialer, og det er diskutert om og i hvilken grad de kan ha skadevirkninger. På den annen side betraktes forekomsten av bivirkninger fra tannmaterialer som lav, den er blitt anslått til å ligge mellom 1: 700 og 1: 2 600.
Bekymring i befolkningen om mulige negative helseeffekter forårsaket av kvikksølv fra amalgamfyllinger er en av hovedårsakene til at norske helsemyndigheter har satt søkelys på mulige bivirkninger av tannmaterialer. Som en konsekvens av dette opprettet det daværende Helsedirektoratet Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (Bivirkningsgruppen) i 1992. Aktiviteten, som ble lagt til UNIFOB AS ved Universitetet i Bergen, er landsomfattende og finansiert over statsbudsjettet. Hovedoppgavene er bivirkningsregistrering og utredning av pasienter der man mistenker bivirkninger fra tannmaterialer, i tillegg til informasjonsvirksomhet og forskning.
To tredjedeler av pasientene som fikk skiftet ut tannmaterialer, i de fleste tilfeller amalgam, fikk ifølge dem selv færre helseplager. Dette går fram av en studie som er utført av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved Universitetet i Bergen, og som er presentert i Tidsskrift for Den norske lægeforening og Den norske tannlegeforenings Tidende. Grundigere undersøkelser har imidlertid påvist at den opplevde forbedringen er forbigående og at det sannsynligvis dreier seg om placeboeffekt.[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
