![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Bust_Alcibiades_Musei_Capitolini_MC1160.jpg/640px-Bust_Alcibiades_Musei_Capitolini_MC1160.jpg&w=640&q=50)
Alkibiades
From Wikipedia, the free encyclopedia
Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker.
Alkibiades Ἀλκιβιάδης Alkibiádēs | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | ca. 450 f.Kr.[1]![]() Athen, Hellas | ||
Død | 404 f.Kr.![]() Frygia Knivstikking | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, arméoffiser ![]() | ||
Embete | |||
Ektefelle | Hipparete[2][1][3] | ||
Partner(e) | Timaea Theodote[4] Timandra | ||
Far | Kleinias[5][3] | ||
Mor | Deinomache[5][3] | ||
Søsken | Cleinias | ||
Barn | Alcibiades the Younger | ||
Nasjonalitet | Antikkens Athen | ||
Utmerkelser | Kvadriga-vinner i de antikke olympiske leker (416 f.Kr.)[6] | ||
Militær grad | Strategos | ||
Deltok i | Slaget ved Abydos (410 f.Kr.) Slaget ved Kyzikos (410 f.Kr.) Beleiringen av Bysants (408 f.Kr.) | ||
Alkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt.
Den sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble.[7] I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer.[8] Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.