italiensk flyselskap From Wikipedia, the free encyclopedia
Alitalia – Linee Aeree Italiane (IATA kode «AZ», ICAO kode «AZA») var fra 1946 til 2021 Italias nasjonale flyselskap, da det ble overtatt av ITA Airways, ITA.[1]
Alitalia | |||
---|---|---|---|
Org.form | S.p.A. | ||
Etablert | 16. september 1946 (Roma) | ||
Opphørt | 14. oktober 2021 | ||
Etterfølger(e) | ITA Airways | ||
Morselskap | Istituto per la Ricostruzione Industriale (–2002) Ministero dell’economia e finanze (2002–2009) Q931455 (2009–2014) Etihad Airways (2015–2017) Ministero dell’economia e finanze (2020–) | ||
Datterselskap | 6 oppføringer
Alitalia CityLiner (2009–)
Aero Trasporti Italiani (1963–1994) Aermediterranea (1981–1985) Alitalia Express (1997–2015) Volare Airlines (2006–2015) Air One (2009–2014) | ||
Eierandel i | Ulisse | ||
Hovedkontor | Fiumicino | ||
Land | Italia | ||
Adresse | Via Alberto Nasseti SNC 00054 Fiumicino | ||
Tjeneste(r) | Airbus A320 | ||
Antall ansatte | 10 272 (2018) | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (mul) | ||
Selskapet ble opprettet 16. september 1946 som Aerolinee Italiane Internazionali av British European Airways og den italienske stat. Selskapet hadde inntil det ble overtatt av ITA, et rutenettverk som spente over Europa, med interkontinentale flygninger til Nord- og Sør-Amerika, Afrika og Asia. Selskapet hadde om lag 18 000 ansatte. Hovedflyplassene i rutenettverket var Malpensa-lufthavnen i Milano og Leonardo da Vinci-lufthavnen i Roma.
Selskapet fusjonerte med Linee Aeree Italiane i 1957 og ble da hetende Alitalia Linee Aeree Italiane. Staten overtok selskapet i 1961. I 2015 kjøpte Etihad Airways 49 % av aksjene.[2] Den 17. mars 2020 overtok den italienske staten alle aksjene i selskapet.[2][3]
I 2001 ble Alitalia medlem av luftfartsalliansen SkyTeam. Alitalia havnet i økonomiske vanskeligheter etter nedgangen i luftfartsindustrien i 2001, og i 2004 var selskapet på randen av konkurs. Tiden var preget av konflikter mellom fagforeningene og selskapets ledelse med ulovlige streiker som rammet mange passasjerer.[4] Konkurranseregler vanskeliggjorde forsøk på å få selskapet på økonomisk fote gjennom subsidier.[5]
Langdistanseflåten besto av Boeing 767-300 (13 fly) og Boeing 777 (10 fly) maskiner. På mellomdistanse hadde[når?] Alitalia flere McDonnell Douglas MD-80 (74 fly), i tillegg til noen nyere Airbus A319 (12 fly), A320 (11 fly) og A321 (23 fly) maskiner. Alitalia hadde også noen mindre Embraer 170, Embraer ERJ145 og ATR 72-maskiner.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.