finsk diplomat og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Cai-Göran Alexander Stubb (født 1968) er en finsk politiker, diplomat og akademiker, som fra 1. mars 2024 er Finlands president.
Alexander Stubb | |||
---|---|---|---|
Født | Cai-Göran Alexander Stubb 1. apr. 1968[1][2][3][4] (56 år) Helsingfors[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, universitetslærer, skribent | ||
Utdannet ved | 6 oppføringer
| ||
Ektefelle | Suzanne Innes-Stubb (1998–)[6] | ||
Far | Göran Stubb | ||
Mor | Christel Stubb | ||
Parti | Samlingspartiet | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Kommandør av Finlands hvite roses orden (2010)[7]
Offiser av Æreslegionen (2018)[8] Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (2012)[9] Krigsinvalidernas förtjänstkors (2015)[10] Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2008)[11] 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2014)[12] Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2024)[13] Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (2024)[13] Storkors av Finlands løves orden (2024)[13] Ridder av Serafimerordenen (2024) (deles ut av: Carl XVI Gustaf av Sverige)[14] Terra Mariana-korsets ordenskjede (2024)[15] | ||
Nettsted | www | ||
Finlands president | |||
1. mars 2024– | |||
Forgjenger | Sauli Niinistö | ||
Finlands finansminister | |||
29. mai 2015–22. juni 2016 | |||
Regjering | Sipilä | ||
Forgjenger | Antti Rinne | ||
Etterfølger | Petteri Orpo | ||
Finlands statsminister | |||
24. juni 2014–29. mai 2015 | |||
Regjering | Stubb | ||
Forgjenger | Jyrki Katainen | ||
Etterfølger | Juha Sipilä | ||
Samlingspartiets leder | |||
14. juni 2014–11. juni 2016 | |||
Forgjenger | Jyrki Katainen | ||
Etterfølger | Petteri Orpo | ||
Finlands minister for EU-spørsmål og utenrikshandel | |||
22. juni 2011–24. juni 2014 | |||
Regjering | Katainen | ||
Etterfølger | Lenita Toivakka | ||
Finlands utenriksminister | |||
4. april 2008–22. juni 2011 | |||
Regjering | Vanhanen II og Kiviniemi | ||
Forgjenger | Ilkka Kanerva | ||
Etterfølger | Erkki Tuomioja | ||
Signatur | |||
Stubb vokste opp i Helsingfors og er tospråklig svensk og finsk. Han har doktorgrad i internasjonal politikk.
Han var medlem av Europaparlamentet fra 2004 til 2008, Finlands utenriksminister fra 2008 til 2011 og minister for EU-saker og utenrikshandel fra 2011 til 2014. Han representerte det liberalkonservative Samlingspartiet. Da Jyrki Katainen ble EU-kommissær i 2014, overtok Stubb som leder for Samlingspartiet og som Finlands statsminister.
Russlands annektering av Krim i 2014 fikk Stubb til å revurdere Finlands forhold til Russland.[16] Stubb var kritisk til den finske nøytralitetspolitikken og ønsket at Finland skulle bli medlem av NATO. Dette var fortsatt et kontroversielt standpunkt da han var statsminister.[16][17][18] Stubb støttet også militært samarbeid i EU.[19][20]
Samlingspartiet gikk tilbake ved riksdagsvalget i 2015, og Stubb ble finansminister i Juha Sipiläs regjering. I 2016 tapte han partiledervervet til Petteri Orpo og trakk seg tilbake fra finsk politikk i noen år.
Han var visepresident i Den europeiske investeringsbank i Luxembourg fra 2017[21] til 2020, deretter professor og instituttdirektør ved Det europeiske universitetsinstitutt i Firenze.[22]
Han vokste opp i en tospråklig familie i Munksnäs i Helsingfors. Faren Göran Stubb har hatt lederroller innen finsk ishockey. Foreldrene stammer fra Esse i Österbotten og Viborg i Karelen. Alexander Stubb har finlandssvensk slekt, men forstår seg selv som tospråklig svensk og finsk.[23] Han snakker ellers engelsk, fransk og tysk flytende.[20][23]
Han gikk svenskspråklig gymnas i Helsingfors og hadde et utvekslingsår i Florida.[24] Som ung var han inne på tanken å bli profesjonell golfspiller. Han har også konkurrert i maraton og triatlon.[20][23][25]
Han studerte statsvitenskap ved Furman University og deretter fransk ved Université Panthéon-Sorbonne i Paris. Han tok mastergraden i statsvitenskap ved Europa-colleget i Brugge i 1995 og doktorgrad i internasjonal politikk ved London School of Economics i 1999.[24]
Han var utreder ved Finlands representasjon til EU og medlem av Finlands forhandlingsdelegasjon om Nice-traktaten. Da Finland hadde formannskapet i EU i 1999, var Stubb assistent for Finlands EU-ambassadør. Etter at Nice-traktaten ble signert i 2001, ble Stubb rådgiver for daværende president Romano Prodi i Europakommisjonen. I 2003 vendte han tilbake til Finlands representasjon til EU som spesialrådgiver og medlem av delegasjonen til forhandlingene om EUs grunnlov. Han var også gjesteprofessor ved Europa-colleget.[24]
Alexander Stubb er gift med den engelske advokaten Suzanne Innes-Stubb. Paret har to barn sammen.[26]
Han ble valgt inn i Europaparlamentet i 2004, som kandidat for det finske Samlingspartiet,[27] og sluttet seg til Det europeiske folkepartiets gruppe. Han satt i komiteene for budsjettkontroll og konstitusjonelle spørsmål. Han var viseformann i komiteen for EUs indre marked og forbrukerbeskyttelse 2007–2008.[28] I 2006 skrev han en rapport til parlamentet om EUs utgifter til oversettelses- og tolketjenester, noe han anslo til 511 millioner euro i 2005. Han foreslo noen endringer, men støttet EUs standpunkt om flerspråklighet.[29]
I april 2008 ble Stubb utnevnt til utenriksminister i Finland og trådte ut av Europaparlamentet.[26] Som utenriksminister etablerte han et tett forhold til blant andre den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre.[30] Stubb skjøttet formannskapet i OSSE fra april til desember 2008.[31] I denne perioden pågikk krigen i Sør-Ossetia. OSSE forhandlet frem en avtale om å sende militære observatører til området. Stubb skal ha uttalt seg positivt om finsk NATO-medlemskap overfor USA, mens statsminister Matti Vanhanen uttalte at krigen måtte medføre et tettere samkvem med Russland.[32][33]
I 2011 ble Stubb for første gang valgt til Riksdagen. I juni samme år ble Mari Kiviniemi fra Senterpartiet avløst av Jyrki Katainen fra Samlingspartiet som statsminister, og Stubb gikk fra utenriksministerposten til å bli minister for EU-spørsmål og utenrikshandel. Under krisen på Krim i 2014 var Stubb tilbakeholden med sanksjoner overfor Russland, noe han mente ville ramme Finlands økonomi hardt.[34] Stubb fremholdt at økonomisk samkvem burde brukes som et positivt middel i et mellomstatlig forhold.[35][36]
Kort tid før Stubb ble valgt til leder i Samlingspartiet, uttalte et sendebud fra Kreml seg sterkt kritisk om politiske krefter som arbeidet for et finsk NATO-medlemskap.[37] Ledervalgene i finske partier er åpne prosesser, og Stubb vant over helse- og sosialminister Paula Risikko og næringminister Jan Vapaavuori med klar margin i første og andre valgomgang. Katainens regjering fortsatte som forretningsministerium så lenge Stubb ledet regjeringsforhandlingene med de andre partiene.[38]
Riksdagen stemte over ny regjering 23. juni 2014 og Stubb vant med 98 mot 76 stemmer. President Sauli Niinistö utnevnte dagen etter ny regjering med Stubb som statsminister.[39] Stubb ble Finlands første finlandssvenske statsminister på 55 år.[30][40]
Han fremhevet sin egen person mer enn hva som hadde vært vanlig i finsk politikk.[30] Han ble særlig populær blant unge velgere i byene.[41]
Stubb var Samlingspartiets presidentkandidat i presidentvalget i 2024.[42] Han fikk flest stemmer i første valgomgang og gikk videre til andre valgomgang mot Pekka Haavisto 11. februar 2024.[43] Stubb vant også i andre valgomgang[44] og etterfulgte Sauli Niinistö som president 1. mars 2024.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.