Aleksandr Martinov
From Wikipedia, the free encyclopedia
Aleksandr Martynov (russisk: Александр Самойлович Мартынов; også Aleksandr Samoilovich Pikker (Пиккер) [2], født 24. desember 1865 i Pinsk i Tsarrussland, død 5. juni 1935 i Moskva) var en mensjevik før de russiske revolusjoner i 1917, og så i noen få år etterpå en kritiker av sovjetregjeringens teori om den permanente revolusjon (1923).[note 1]
Aleksandr Martinov | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 12. des. 1865![]() Pinsk | ||
Død | 5. juni 1935[1]![]() Moskva | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk Det russiske keiserdømmet | ||
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0d/Mensevikii.jpg/320px-Mensevikii.jpg)
I 1884 var han medlem av Narodnaja volja («Folkeviljen»). årene 1901-2 skrev han for Rabotsjeje djelo, tidsskriftet til økonomifraksjonen innen det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti, med artikler som ble skarpt kritisert av Lenin i «Hva må gjøres?»
Han ble medlem av kommunistpartiet i 1923 og opponerte mot «venstreopposisjonen». Han var hovedarkitekten bak «fireklasseblokken».[3]
Martinov gikk inn for tostadieteorien, at et kapitalistisk styre måtte fullt utfolde seg og utløpe mye av sin tid før sosialismen og deretter kommunismen ville være mulig.