arabisk astronom, fysiker og matematiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham (latin: Alhazen, født 1. juli 965 i Basra, død 3. mars 1040 i Kairo) var en arabisk astronom, fysiker og matematiker.
Al-Haitham var en pionér innafor optikk, ingeniørvitenskap og astronomi. Han gjorde studier av det menneskelige øyet og synssansen, han skrev om lysbrytning, spesielt lysbrytning i atmosfæren, og forklarte bl.a. hvorfor sol og måne virker større rett over horisonten. Han forklarte hvordan linser virker, og eksperimenterte med parabolspeil. Han forklarte lysets brytning ved overgangen til et tettere medium. Han diskuterte problemet med regnbuen, men uten å komme fram til en holdbar forklaring. Ibn al-Haytham korrigerte noen begreper som var rådende på den tiden basert på teoriene til Aristoteles, Ptolemaios og Euklid. Han forklarte teorien at lyset kommer ikke fra øyet til ting men motsatte og det var vanlig å tro at lyset kommer fra øyet, og han var den første til å studere effekter og psykologiske faktorer av synet. Hans bok Al-Mazhar inkluderte også en fjerdegradsligning om refleksjon av lys på sfæriske speil, fortsatt kjent som "Ibn al-Haytham-spørsmålet."
Lite er kjent om Alhazens liv,[8] men det var tidlig en rekke legender om ham i omløp, og de fent sin vei inn i senere vestlige biografier.
Han virket i Kairo i hoffet til al-Hakim, der han foreslo gjennom andre et prosjekt for regulering av Nilens oversvømmelser - menm prosjektet ble avvist av kalifen. Ifølge legenden skal han enten ha holdt tilbakeslaget hemmelig for ikke å nedkalle al-Hakims vrede over seg, eller skal ha spilt sinnssyk for å kunne bli fritatt fra administrative oppgaver - i den hensikt å kunne vie mer av sin tid til vitenskapelige sysler - og deretter kunne han vie seg fullt og helt til sine forskningsinteresser ved det av al-Hakim grunnlagte Visdommens hus. Så, etter al-Hakims død i 1021 skal han ifølge legenden å frisknet til fra sin simulerte sinnslidelse på «underfullt vis».
I sine tallrike matematiske verker beskjeftiget han seg med tallteori og geometri.
På grunnlag av Ibn Sahl utviklet og videreførte han også Ptolemaios' teorier om lysbrytning og lysrefleksjon; særlig viktig var hans utvikling av erkjennelsen av den betydning hvelvede glassoverflater hadde for optisk forstørrelse. Med denne erkjennelse laget han lesesteiner av glass. Dermed regnes han som oppfinneren av forstørrelsesglasset, og inspirerte sannsynligvis ved sine skrifter Roger Bacon, som oppfant briller.
Han utførte også fargeblandings- og camera obscura-eksperimenter.
Hovedverket hans er sjubindsverket Optikk (Kitab al-Manazir), skrevet mellom 1015 og 1021, og senere oversatt til latin mot slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet. Verket fikk stor betydning gjennom middelalderen og renessansen, og påvirket senere bl.a. Roger Bacon og Johannes Kepler. Arbeider av al-Haitham om geometri ble gjenfunnet i Bibliothèque nationale de France i Paris i 1834. Andre manuskripter er bevart i Leiden og i Bodleian-biblioteket i Oxford.
Optikk er trolig det første verket i historien som bruker en vitenskapelig metode. I antikken trodde en at sannheten nås gjennom logisk resonnement alene; eksperimenter ble brukt til demonstrasjoner. Al-Haitham brukte eksperimenter til å teste teoriene sine. F.eks. brukte han eksperimenter for å bevise at Aristoteles hadde rett i sin teori om at syn skyldtes at øyet mottok lys fra den sette gjenstanden – og ikke at øyet sendte ut stråler, som Evklid og Ptolemaios hadde hevda.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
