Aksel Lund Svindal
Norsk tidligere alpinist (født 1982) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Aksel Lund Svindal (født 1982) er en norsk tidligere alpinist som konkurrerte for klubben Nero Alpin frem til han la opp 9. februar 2019.
Quick Facts Født, Beskjeftigelse ...
Aksel Lund Svindal | |||
---|---|---|---|
Født | 26. des. 1982 (41 år) Lørenskog kommune | ||
Beskjeftigelse | Alpinist, programleder | ||
Partner(e) | Julia Mancuso (2010–2013) Amalie Iuel (2020–)[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Skieur d’Or (2007) Aftenpostens gullmedalje (2007) Sportsjournalistenes statuett (2007)[2] Folkets idrettspris (2007) | ||
Sport | Alpint | ||
Høyde | 189 centimeter | ||
Klubb(er) | Nero Alpin | ||
Kongepokal | Fire: 2003, 2006, 2012 og 2013 | ||
Close
Quick Facts Medaljeoversikt, Konkurrerte for Norge ...
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for Norge | |||
Alpin | |||
Olympiske vinterleker | |||
Gull | 2018 PyeongChang | Utfor | |
Gull | 2010 Vancouver | Super-G | |
Sølv | 2010 Vancouver | Utfor | |
Bronse | 2010 Vancouver | Storslalåm | |
Verdensmesterskap | |||
Gull | 2013 Schladming | Utfor | |
Gull | 2011 Garmisch-Partenkirchen | Superkombinasjon | |
Gull | 2009 Val-d’Isère | Superkombinasjon | |
Gull | 2007 Åre | Storslalåm | |
Gull | 2007 Åre | Utfor | |
Sølv | 2019 Åre | Utfor | |
Sølv | 2005 Bormio | Kombinasjon | |
Bronse | 2009 Val-d’Isère | Super-G | |
Bronse | 2013 Schladming | Super-G | |
Junior-VM | |||
Gull | 2002 Tarvisio | Kombinasjon | |
Sølv | 2002 Tarvisio | Super-G | |
Bronse | 2002 Tarvisio | Utfor | |
Bronse | 2002 Tarvisio | Slalåm | |
Antall totalseire i Verdenscupen: 2 2007 og 2009 | |||
Antall enkeltseire i verdenscupen: 36 |
Close
Han har vunnet to olympiske gull og fem VM-gull, han har to sammenlagtseire verdenscupen og har vunnet 36 enkeltrenn. Han ble den første mannlige alpinisten som vant gull i fire verdensmesterskap på rad: i 2007, 2009, 2011 og 2013.
Siden 2000 har Svindal vært MOT-ambassadør.[3] Han er også utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right To Play.[4]