![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/Aino_Kallas.jpg/640px-Aino_Kallas.jpg&w=640&q=50)
Aino Kallas
From Wikipedia, the free encyclopedia
Aino Julia Maria Kallas (født 1878 i Vyborg, død 1956 i Helsingfors) var en finsk forfatter. Hun er både kjent for et allsidig forfatterskap og et dramatisk liv.[5]
Aino Kallas | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 2. aug. 1878[1][2][3][4]![]() Vyborg Kiiskilä | ||
Død | 9. nov. 1956[1][2][3][4]![]() Helsingfors | ||
Beskjeftigelse | Skribent ![]() | ||
Utdannet ved | Helsingin Suomalainen Yhteiskoulu | ||
Ektefelle | Oskar Kallas | ||
Far | Julius Krohn | ||
Mor | Minna Krohn | ||
Søsken | Helmi Krohn Kaarle Krohn Aune Krohn Ilmari Krohn | ||
Nasjonalitet | Finland Estland | ||
Gravlagt | Sandudds begravningsplats | ||
Utmerkelser | Aleksis Kivi-prisen (1942) | ||
Hun var datter av Julius Krohn (og søster til Kaarle Krohn), og giftet seg i 1890 med estlenderen Oskar Kallas. Hun bodde i St. Petersburg, Estland og Sverige, og debuterte som forfatter i 1897 med diktsamlingen Lauluja ja balladeja. Forfatterskapet omfatter i alt mer enn 40 bøker, både romaner, noveller, skuespill, diktsamlinger, erindringer, essayer og litteraturstudier.[6]
Forfatterskapet var tidlig preget av sosial indignasjon,[7] senere av intense følelser.
Hennes tekster ble i løpet av hennes levetid oversatt til engelsk, tysk, fransk, nederlandsk, svensk, dansk, italiensk og ungarsk.[5] På norsk finnes Det kvite skipet og andre noveller (2001) og Gjennom eld og vatn (2009), bestående av de tre bøkene Barbara von Tisenhusen (1923), Presten i Reigi (1926) og Vargbrura (1928).[8] Trilogien er preget av nyromantisk melodrama med motiv fra finsk og estisk historie og folklore, heri også en varulvhistorie.[5]