Ai-Khanoum
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ai-Khanoum eller Ay Khanum (bokstavelig «Fru Måne» på usbekisk[1], sannsynligvis det historiske stedet Alexandria ved Oxus, senere omdøpt til Eucratidia), ble grunnlagt på 300-tallet f.Kr. i kjølvannet av erobringene til Aleksander den store og var en av det fremste byene i det gresk-baktriske kongedømmet. Byen er lokalisert i området Kunduz i nordøstlige Afghanistan ved sammenløpet til elven som grekerne kalte Oxus, i dag Amu-Darja, og elven Kokcha, og på dørstokken til det indiske subkontinentet. Ai-Khanoum var et av brennpunktene for hellenismen i øst for nær to århundrer inntil det ble underlagt normadiske invasjoner en gang rundt 145 f.Kr., omtrent på den tiden da den gresk-baktriske kongen Eucratides I døde.[2]
Stedet ble arkeologisk undersøkt ved et fransk lag under ledelse av Paul Bernard i tiden mellom 1964 og 1978, foruten også russiske forskere. Undersøkelsene måtte bli oppgitt under den den afghansk-sovjetiske krig i tiden 1979–1989 og tiden etter at russerne trakk seg ut, og på den tiden ble stedet plyndret og brukt som krigsskueplass. Det er nå svært lite av det opprinnelige materialet igjen.